Luftveisinflammasjon blant toppidrettsutøvere: en tverrsnittstudie om forskjeller mellom langrennsløpere, svømmere og kontroller
Abstract
Bakgrunn: Astma er et stort helseproblem, og det er rapportert høy forekomst av
astma hos idrettsutøvere. Spesielt langrennsløpere og svømmere er utsatt hovedsakelig
på grunn av mye hard trening i ugunstige miljøer, henholdsvis kulde og
kloreksponering i innendørs svømmehaller, som over tid kan føre til inflammasjon og
bronkial hyperreaktivitet (BHR). Det er sprikende resultater i hva som kjennetegner
astmaen til disse to idrettsgruppene. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke
om det var forskjell i andelen ulike inflammatoriske celler i indusert sputum mellom
langrennsløpere og svømmere.
Metode: Trettitre langrennsløpere, 29 svømmere og 29 friske kontroller ble inkludert i
denne tverrsnittstudien. Lungefunksjon, fraksjonert ekspirert nitrogenoksid (FENO),
metakolinprovokasjon og indusert sputum var testene som ble gjennomført.
Spørreskjemaet som ble benyttet var et modifisert AQUA2008.
Resultat: Det var ingen signifikant forskjell i andelen ulike inflammatoriske celler
mellom langrennsløpere, svømmere og kontroller, og ingen sammenheng mellom
treningstimer per uke og andelen ulike inflammatoriske celler. Det var en sterk
korrelasjon mellom andelen eosinofile celler og FENO (r = 0,69)(p < 0,001), og svak
med PD20met (r = 0,31)(p < 0,01). Svømmerne hadde signifikant lavere PD20met (p <
0,001) enn langrennsløperne og kontrollene.
Konklusjon: Funnene i den foreliggende studien viser at det ikke er signifikant
forskjell i andelen ulike inflammatoriske celler i lungene mellom langrennsløpere,
svømmere og kontroller. Mellom FENO og andelen eosinofile celler fra lungene er det
en sterk korrelasjon. Det ble ikke funnet noen sammenheng mellom antall
treningstimer per uke og andelen inflammatoriske celler i lungene.
Description
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2015