| dc.description.abstract | At det er en forskjell på å konkurrere hjemme versus borte er et ubestridelig faktum i de
fleste idretter, spesielt lagidretter, og at det er en fordel å konkurrere hjemme er vist i en
rekke studier (f.eks. Gomes & Pollard, 2011; Pollard, 1986; Lago-Penas & Lago-
Ballesteros, 2011; Carron & Courneya, 1992). Til tross for mye forskning på mange
faktorer for hjemmebanefordel i fotball og idrett generelt, har ingen funnet et klart svar
på en dominerende isolert faktor som kan forklare dette fenomenet (Tenga, Holme,
Ronglan & Bahr, 2010). Hjemmebanefordel er tydeligvis et komplekst fenomen, hvor
det sannsynligvis er flere faktorer, i større eller mindre grad, som interagerer og er med
på å påvirke (Pollard, 2006a). Nyere forskning har implisert at hjemmebanefordelen er
”frontloaded”. Med det menes at mye av hjemmebanefordelen akkumuleres tidlig i
konkurransen, noe som er litt motstridende i forhold til tidligere forskning, som har
antydet at hjemmebanefordelen er størst på slutten av kamper (Jones, 2007; Tenga,
2014). Det å studere fenomenet frontloadedness ved hjemmebanefordel, altså hvordan
hjemmebanefordelen utvikler seg i løpet av kampen, kan betraktes som å undersøke en
mekanisme bak hjemmebanefordel – et nødvending steg i retningen mot å finne ut
mulige årsaker for hjemmebanefordel
Denne studien har hatt som mål å undersøke frontloadedness sin eksistens i fotball ved
hjelp av to ulike analysetilnærminger (kampresultat i ulike perioder av kamp, og første
mål versus resterende mål som en indikasjon på tidlig versus sen kampprestasjon), med
utgangspunkt i utvalgte sesonger fra to ulike ligaer, nemlig Tippeligaen (2011-2013) og
Bundesliga (2011/12-2013/14). Samt se nærmere på hvordan de første målene ble scoret
sammenlignet med resten av målene på hjemmebane i Tippeligaen. På denne måten kan
oppgaven min også betraktes som et forsøk på å bidra med metodeutvikling innen
frontloadedness som en mulig mekanisme for hjemmebanefordel. | nb_NO |
