Casestudie av talentutviklingsvirksomheten til Djurgården IF: en kvalitativ studie av intensjon og praksis

Abstract

I denne masteroppgaven har jeg gjort en casestudie av Djurgården IF (DIF) sitt talentutviklingsmiljø og forøkt å belyse hvilke ideer, teorier og praksiserfaringer som danner grunnlaget for talentutviklingsarbeidet i DIF, hvordan dette utrykker seg i praksis på treningsfeltet, og forholdet mellom intensjon og praksis. Strukturert talentutvikling har vist seg å være viktig for internasjonal suksess i idrett (De Bosscher, De Knop, Van Bottenburg & Shibli, 2006). Derfor har talentutvikling blitt en av hovedprioriteringene til idrettsorganisasjoner og idrettslag, og utvillingsproblematikk har også fått mer og mer fokus og interesse fra forskere (Henriksen, 2010). Suksessfulle talentutviklingsmiljøer i idrett er klubber eller lag som kontinuerlig klarer å produsere eliteutøvere til seniornivå fra deres egne juniorer (Henriksen, 2010). Gjennom analyse av spillerutviklingsplanen, intervjuer av akademisjefen og to trenere i DIF, og observasjon av til sammen seks akademitreninger har jeg forsøkt å finne kjennetegn ved akademiets intensjon og praksis av spillerutvikling på treningsfeltet og sammenlignet og diskutert forholdet mellom intensjon og praksis.