Skuldersmerter blant kvinnelige topphåndballspillere: en tverrsnittstudie av prevalens, rotasjonsstyrke, rotasjonsbevegelighet og nevromuskulær kontroll av scapula

Abstract

Håndball er en populær idrett i Norge og Europa. Det er en kontaktidrett med mange kroppstaklinger, repeterte kast og skudd. Dette gjør at skulderleddet utsettes for en stor belastning og mange spillere sliter med skuldersmerter. Formål: Gjøre rede for prevalensen av skuldersmerter hos kvinnelige håndballspillere, samt gjøre rede for eventuelle forskjeller mellom dominant og ikke dominant arm hos spillere med og uten skuldersmerter i forhold til rotasjonsbevegelse, rotasjonsstyrke og nevromuskulær kontroll av scapula. Metode: En tverrsnittstudie utført på 321 kvinnelige håndballspillere. I forkant av sesongen 2014-15 ble skulderrotasjonsbevegelighet, rotasjonsstyrke og nevromuskulær kontroll av scapula testet hos spillerne i tillegg til at de fikk svare på et spørreskjema som blant annet inkluderte spørsmål angående skuldersmerte. Resultat: 31 % (n = 98) av spillerne rapporterte å ha skuldersmerter på testdagen. 45 % (n = 141) av spillerne rapporterte å ha hatt skuldersmerter sesongen 2013-14. Spillerne hadde i gjennomsnitt 2° mer i utadrotasjon og 5° mindre i innadrotasjon i den dominante armen sammenlignet med den ikke dominante (p<0,001). Det var en signifikant forskjell mellom dominant og ikke dominant arm gjeldende nevromuskulær scapulakontroll ved fleksjon av skulderen, ingen forskjell ved abduksjon. Spillerne uten skuldersmerte hadde bedre skulderrotasjonsstyrke i utad- og innadrotasjon målt ved baseline(p<0,05). Det var ingen signifikante forskjeller i nevromuskulær scapulakontroll eller skulderrotasjonsbevegelighet mellom spillere med og uten smerte ved baseline. Konklusjon: Det er en høy prevalens (31 %) av skuldersmerter blant kvinnelige håndballspillere i eliteserien og 1. divisjon. Flere studier kan vise til lignende prevalens noe som bekrefter at dette er et omfattende problem innenfor topphåndballen.