Kontekstuelle forhold og prestasjonsprosess i fotball: uavhengige- og interaktive effekter av kampstatus og kampbeliggenhet på taktisk prestasjon fra åpent spill i Tippeliga fotball

Abstract

At fotballag varierer i sine prestasjoner fra kamp til kamp og underveis i kamper har de fleste vært vitne til. Det faktum om at mål preger kamper er et velkjent fenomen. Likeså er det at lag viser seg å ha en fordel av å spille på hjemmebane (Gomez, Lago-Penas & Pollard, 2013). Nettopp kampstatus og kampbeliggenhet er to kontekstuelle forhold som har fanget interesse og som har vokst i forskningsomfang de seneste årene. Tidligere litteratur har understreket viktigheten av å ta situasjonelle variabler fra ulike kontekstuelle forhold i betraktning når fotballprestasjoner skal vurderes. Gitt fotballens begrensede målscoringer i en kamp ser denne studien vekk fra prestasjonsresultat, men retter heller oppmerksomheten mot prestasjonsprosessen som ligger til grunn. Denne studiens hensikt var å undersøke hvordan kampstatus og kampbeliggenhet, påvirket lagenes prestasjonsprosess i Tippeligaen 2014. Studien benyttet et design som bestod av en mer nøyaktig analysetilnærming og to komplementære prosessvariabler, nemlig antall pasninger per angrep og type BD-angrep. Sammen gir de nøyaktig informasjon om lagenes ballbesittelser og intensjon med angrepene rett før og rett etter kampens første mål, både på hjemme- og bortebane. Data fra alle aktuelle kamper spilt i Tippeligasesongen 2014 var inkludert i analysen. Resultatene viser at prestasjonsprosess i Tippeligafotball er påvirket av de kontekstuelle forholdene kampstatus og kampbeliggenhet, enten uavhengig eller interaktivt. Lag med uavgjort kampstatus utførte flere angrep med minst fem pasninger sammenlignet med når man hadde vinnende kampstatus (P=0.028). I tillegg utførte lagene flere BDomstendelige angrep med uavgjort- enn med vinnende (P=0.002) og tapende kampstatus (P=0.042). Lagene viste seg også å utføre flere angrep med en eller to pasninger på bortebane, sammenlignet med hjemmebane (P=0.025), mens de hadde en sterk tendens til større ballbesittelse (flere angrep med minst fem pasninger) på hjemmebane enn bortebane (P=0.052). Interaktive effekter viste seg blant annet ved større ballbesittelse (P=0.026) og flere angrep av type BD-omstendelig (P=0.010) under uavgjort- sammenlignet med vinnende kampstatus på hjemmebane. Diskusjon av studiens funn og forslag til fremtidsforskning, samt studiens praktiske og metodiske implikasjoner presenteres i slutten av oppgaven.