dc.description.abstract | Bakgrunn: Denne masteravhandlingen handler om hvordan norske fotballkretser og
fotballklubber organiserer talentutviklingen. Det er begrenset med teori knyttet til dette
temaet, og i norsk sammenheng har dette nesten ikke blitt forsket på. De velkjente
organisasjonsteoriene til DiMaggio & Powell og Pfeffer & Salancik skal hjelpe til for å
finne svar på dette.
Formål: Målet med oppgaven å gi økt innsikt i hvordan organiseringen av
talentutvikling foregår. Den vil også gi et innblikk i kretser og klubbers samarbeid,
hvordan de følger opp spillerne, hvilke ferdigheter de ser på som viktige hos talenter og
aktørenes visjoner.
Metode: Denne masteroppgaven har en kvalitativ tilnærming med et komparativt
forskningsdesign. Det ble gjennomført seks kvalitative dybdeintervjuer med to
fotballkretser, to toppklubber og to breddeklubber.
Resultater: Fotballklubbene bruker hospitering opp i årskull som et verktøy i
organiseringen av talentutviklingen. Fotballkretsene trener etter Landslagsskolen.
Talentutvikling, breddeklubbesøk, Landslagsskolen og at kretsen blir brukt som et
rådgivende organ er samarbeidsområder mellom kretsene og klubbene. Mangel på
ressurser fører til at fotballkretsen ikke klarer å følge opp talentene. De er selv klar over
at tilstedeværelsen kunne vært bedre. Det tekniske repertoaret, de psykologiske
ressursene og de fysiologiske ressursene blir sett på som de viktigste ferdighetene hos et
fotballtalent. Målet om å få fram en landslagskaptein, egenrekruttering, et godt og bredt
tilbud til spillerne, sportslig framgang, ha spillerne lengst mulig i breddeklubb og å
identifisere og videreutvikle de beste spillerne i alderen 13-16 år er visjoner de ulike
intervjuobjektene har i forbindelse med talentutvikling.
Konklusjon: I organisering av talentutvikling bruker fotballklubbene hospitering opp i
årskull som verktøy. Dette kan knyttes til imiterende isomorfisme. Fotballkretsene
organiserer talentutviklingen etter planer i Landslagsskolen som en følge av tvungen
isomorfisme. | nb_NO |