| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven omfatter 2 casestudier som belyser den videregående skolens
praktisering av toppidrett som programfag. Det er generert data gjennom
dybdeintervjuer jeg har avholdt med rektorer, utdanningsledere, avdelingsledere og
faglærere på to norske videregående skoler. Begge er fylkeskommunale skoler. Den ene
skolen ligger i Oslo (skole 1), den andre i en annen by på Østlandet (skole 2).
Intervjuene tok utgangspunkt i programfaget toppidrett og praktiseringen av dette faget
ved den lokale skolen. Målet med undersøkelsen har vært å få innsikt i hvorfor skolene
valgte å tilby toppidrett som valgfritt programfag, og ikke minst på hvordan de
tilrettelegger praktiseringen av det valgbare programfaget. Jeg gjennomførte totalt 7
dybdeintervjuer med ansatte på de to skolene. På skole 1 ble rektor, avdelingsleder og
toppidrettskoordinator intervjuet, mens jeg på skole 2 gjorde en vurdering på at
organiseringen av skolen gjorde det aktuelt med intervjuer av rektor, avdelingsleder,
studieleder og to «toppidrettslærere».
Alle ansatte som ble intervjuet, var generelt meget positivt innstilt til idrett. Dette syntes
å være en forutsetning for å tilby programfaget toppidrett ved skolene. De hadde alle
positive opplevelser som idrettsutøvere. Som en interessant diskurs har jeg vektlagt at
flere av de skoleansatte omtalte «elevene» som «utøvere» en rekke ganger. I etterkant
av intervjuene sitter jeg derfor igjen med en følelse av at programfaget i stor grad
tilrettelegges mer for «utøvere» som trenger studiepoeng, enn for «elever» som velger et
bestemt programfag under utdanning som først og fremst skal gi studiekompetanse. | nb_NO |
