| dc.description.abstract | Dette er en masteroppgave i idrettsvitenskap, skrevet ved Norges Idrettshøyskole og
underlagt seksjon for kroppsøving og pedagogikk.
Denne studien har tatt for seg 9 elevers erfaringer rundt sterk mistrivsel i kroppsøving,
og hvordan dette påvirker deres opplevelser med kroppsøvingsfaget. Elevene mistrives i
så stor grad at de ikke ønsker eller velger å ikke delta i undervisningen. Elevene
kommer fra fire forskjellige videregående skoler i Oslo/Akershus. Studiens konstruerte
«begrep», «kroppsøvingsangst» er introdusert for å ramme inn problemstillingen:
«Hvordan kan elevers erfaringer i kroppsøving forstås som «kroppsøvingsangst»? Samt
for fordypning i tematikken.
Studien har en vitenskapelig forankring i hermeneutisk fenomenologi, og tar
utgangspunkt i elevenes livsverden. Den verden som tar for seg den dagligdagse
oppførselen i hverdagslivet (Van Manen, 2007), i dette tilfelle kroppsøvingsfaget.
Studien har en teoretisk forankring gjennom de fire eksistensialiteter: levd kropp, levd
tid, levd rom og levd relasjon (Van Manen, 2007), som legger føringer for studiet.
Studien har en kvalitativ tilnærmingsmetode, og er basert på semisttrukturerte
intervjuer. Metodisk er temaanalyse brukt for å identifisere/utarbeide temaer som
omfavner elevenes erfaring i kroppsøving. Temaene «sosiale relasjoner»,
«aktivitetsforhold» og «selvfølelse», bruktes for å presentere elevenes historie. Videre
drøftes disse erfaringene gjennom de nevnte eksistensialiteter. | nb_NO |
