| dc.description.abstract | Bakgrunn: Den store forekomsten av sykelig overvekt fordrer effektive
behandlingsmetoder. Fysisk aktivitet reduser mange risikofaktorer assosiert med høy
kroppsmasseindeks, og er et kostnadseffektivt hjelpemiddel i behandlingen. Intensive
livsstilsintervensjoner har til hensikt å endre både fysisk aktivitets- og kostholdsvaner,
men det er lite undersøkt i hvor stor grad man har lykkes med å endre aktivitetsvaner.
Metode: Denne prospektive oppfølgingsstudien med eksperimentelt design fulgte
inneliggende pasienter tilknyttet Nimi Ringerike i tolv måneder. Hovedoppholdet varte i
ti uker, og det var to enkeltstående oppfølgingsuker etter henholdsvis seks og tolv
måneder. Ved oppholdet på institusjonen var det to til tre treningsøkter hver ukedag, og
det ble gitt daglig undervisning og veiledning i livsstilsendring. Aktivitetsnivå ble
registrert i hjemlige omgivelser før og etter hovedoppholdet, samt etter seks og tolv
måneder med akselerometer (ActiGraph GT1M). Antropometri og blodvariabler ble
registrert med standardiserte metoder.
Resultat: Trettien deltakere ble inkludert, hvorav 21 hadde godkjente målinger for fysisk
aktivitet etter tolv måneder. Det totale fysiske aktivitetsnivået økte med 49 (95%
konfidensintervall [KI]: 1 til 96, p=0,044) tellinger/min i løpet av tolv måneder, mens tid
brukt i moderat- og høyintensiv fysisk aktivitet forble uendret (p=0,079). Antall deltakere
med metabolsk syndrom ble redusert fra 16 til ni (p=0,011), og den gjennomsnitt l ige
endringen i kroppsvekt var -14,7 (95% KI: -21,0 til -8,5) kg (p<0,001).
Konklusjon: Det gjennomsnittlige fysiske aktivitetsnivået økte signifikant blant sykelig
overvektige etter tolv måneder intensiv livsstilsintervensjon. I tillegg ble det funnet
klinisk betydningsfulle endringer i metabolske risikofaktorer og kroppsvekt. På grunn av
det store frafallet og metodiske svakheter må imidlertid resultatene leses med varsomhet. | nb_NO |
