| dc.description.abstract | Artikkelen undersøker alder og dans, det å bli eldre som utøvende dansekunstner, danseres pensjonsalder og årsaker til at mange dansere slutter som dansere i relativt ung alder. Den australske forskeren Elisabeth Schwaiger hevder i boka Aging, gender, embodiment and dance; finding a balance (2012) at det eksisterer en konservativ taus forståelse av at dansere forventes å slutte som sceniske utøvere før de fyller 40 år. Hensikten med artikkelen er å sette søkelys på profesjonell danseralder, og på en forståelse av danseralder, som på den ene siden synes som om den er tatt for gitt, og på den andre siden virker utdatert. Gjennom en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming benytter forfatteren seg av skriftlige og muntlige kilder i form av publisert forskning, rapporter, avisartikler og uformelle samtaler knyttet til temaet samt egen levd erfaring som forskningsmateriale. Erfaringer fra Norge og Japan fokuseres. Kunnskapsbidraget med artikkelen er blant annet en artikulasjon av at hvordan den profesjonelle danserens alder forstås i Norge, og flere vestlige land, skiller seg ut og er ganske annerledes enn alminnelig forståelse av alder og generell pensjonsalder i samfunnet forøvrig. Artikkelen løfter også fram danseralderforståelse som kulturrelatert, og at danseralder forstås annerledes i Norge og vestlige land, enn i Japan. | nb_NO |
