Parasympatisk aktivitet og luftveisinflammasjon hos idrettsutøvere med bronkial hyperreaktivitet

Abstract

Bakgrunn: Astma er mer utbredt hos godt utholdenhetstrente utøvere, sammenliknet med den øvrige populasjonen. Økt parasympatisk aktivitet er foreslått å være én av flere faktorer som fører til denne økte forekomsten. Den bronkiale konstriksjonen som oppstår ved et astmaanfall innerveres hovedsakelig av parasympatiske nervefibre. Hensikten med denne oppgaven var å undersøke om det var forskjell i parasympatisk aktivitet og luftveisinflammasjon mellom idrettsutøvere med og uten bronkial hyperreaktivitet (BHR). Metode: Dette er en tverrsnittstudie bestående av 25 friske idrettsutøvere, 17 idrettsutøvere med BHR og 26 friske kontrollpersoner. Det ble utført testing av ekspirert nitrogenoksid, lungefunksjon, metakolinprovokasjonstest (PD20met) samt to tester for å måle parasympatisk aktivitet; 4-sekunders sykkeltest (4sET) og pupillometrimåling. BHR ble definert som PD20met ≤ 8,16 μmol metakolin. Resultat: Det var ingen signifikant forskjell i ekspirert nitrogenoksid (FENO) og parasympatisk aktivitet, målt som 4sET og pupillometrimåling, mellom idrettsutøvere med og uten BHR. Det var signifikant forskjell i PD20met mellom svømmere og kontroller (p = 0,004). Gjennomsnittlige verdier av FENO var signifikant forskjellig mellom langrennsløpere og svømmere (p = 0,005), og mellom langrenn og kontroll (p = 0,04). Konklusjon: Det er ikke signifikant forskjell i parasympatisk aktivitet eller luftveisinflammasjon mellom idrettsutøvere med og uten BHR. Det er mulig at eventuelle forskjeller mellom gruppene er for små til oppdage med metodene som er benyttet i denne oppgaven.