| dc.description.abstract | Formålet med denne studien var å se nærmere på hvordan kvinnelige, enslige, mindreårige asylsøkere opplever å delta i idrettsaktiviteter under deres opphold på asylmottak, og om idrettsaktivitetene er med på å integrere de i lokalsamfunnet. Studien er en kvalitativ casestudie hvor det er blitt gjennomført intervjuer med 4 kvinnelige asylsøkere. Gjennom kritisk-feministisk teori avdekker studien at de kvinnelige asylsøkerne opplever at utrygghet ved mottaket er en faktor som påvirker deres idrettsdeltagelse. Fellesaktiviteter føles utrygge å delta på, da de mannlige beboerne både kan trakassere, være voldelige og sanksjonere jentene i etterkant av idrettsaktiviteter. Jentene opplever heller ikke at det organiseres aktiviteter som sammenfaller med hva de ønsker. Selv om beboerråd skal sikre medbestemmelse på asylmottakene, opplever jentene at deres ønsker om spesifikke idrettstilbud ikke blir hørt. Imidlertid blir de mannlige beboerne på mottaket prioritert, og får tilbud om idrettsaktivitet utenfor mottak. For jentenes del, blir det ikke lagt opp til dette. I stedet blir jentene tilgodesett med egentid i gymsalen på mottaket. Det virker som om idrettstilbudet forsterker de tradisjonelle kjønnsstrukturene og at mottaksledelsen er med på det. | nb_NO |
