Reduksjon og tolkning av akselerometerdata for voksne: hvordan subjektive valg påvirker resultatene fra en objektiv målemetode for fysisk aktivitet

Abstract

Bakgrunn: Fysisk aktivitet (FA) er assosiert med lavere risiko for livsstilsrelaterte helseplager. Kartlegging av aktivitetsnivå er derfor et viktig forskningsområde innen folkehelse. Tidligere benyttet man seg utelukkende av subjektive metoder for å registrere fysisk aktivitetsnivå. Dette er en metode med store svakheter og man benytter nå i større grad objektive metoder som akselerometere for å registrere fysisk aktivitet på en mer valid og reliabel måte. Selv om aktivitetsregistrering med akselerometer er en objektiv metode er det mange subjektive valg som tas når man behandler data fra akselerometere. Det er foreløpig ingen internasjonal konsensus om slike valg, og hensikten med denne oppgaven er å illustrere i hvor stor grad slike valg påvirker de endelige resultatene. Hensikt: Hensikten med oppgaven er todelt: 1. Undersøke forskjeller i registrert aktivitetsnivå, intensitetsspesifikk FA og sedat tid ved ulike dataprosesseringsmetoder. 2. Undersøke i hvilken grad disse resultatene påvirker andelen som oppnår anbefalingene for fysisk aktivitet når man operasjonaliserer anbefalingene forskjellig. Metode: Datamateriale fra kartleggingsundersøkelsen Kan2 ble redusert med fire ulike regelsett for dataprosessering. Målte variabler er totalt aktivitetsnivå, intensitetsspesifikk FA, intensitetsspesifikk FA i bolker med sammenhengende varighet (≥ 5 og ≥ 10 min), sedat tid (akkumulert, ≥ 5 og ≥ 10 min varighet) og andel som oppnår anbefalinger for fysisk aktivitet ved ulike operasjonaliseringer.