Om å spille ball med Gadamer: hva kan elevene lære av ballspill i kroppsøving?

Abstract

I følge den tyske filosofen Hans Georg Gadamer er deltakelse, og forståelsen av i ulike former for spill viktig for menneskers erfaring og dannelse (Gadamer, 2012). Gadamer mener at mennesket gjennom lek og spill åpne seg for det ukjente og på denne måten tilegne seg ny kunnskap om seg selv, selve spillet og dermed hvordan samspill med verden rundt foregår. I fagplanen i kroppsøving skal kroppsøvingsfaget bidra til læring i ulike spill og forskning viser at ballspill er en hyppig anvendt aktivitet. Sammenlignet med Gadamers ideer er imidlertid læringsutbyttebeskrivelsene i ballspill relativt begrenset. Målet med denne studien var å undersøke om ballspill i kroppsøving har et potensiale til å gi elevene lærdom om seg selv i samspill med omverdenen. Studien ble gjennomført som et aksjonsforskningsprosjekt der elever i videregående skole var både medforskere og informanter knyttet til en alternativ ballspillundervisning over en periode på fem uker. Målet med aksjonen var å skape en alternativ ballspilldidaktikk. Formålet med didaktikkutviklingen er at elevene gjennom ballspill i kroppsøving i større grad skulle kunne utvikle ny kunnskap om seg selv ved å være i spill og samspill med omverdenen. Data fra studien er basert på deltakende observasjon, elevers refleksjonsnotater og fokusgruppeintervjuer. I løpet av de fem ukene prøvde klassen ulike alternative ballspill basert på Gadamers teorier om spill og erfaring. Ballspillene skulle gjøre det lettere for elevene å finne sine spilloppgaver, åpne seg for det fremmede og dermed bli fanget i spillet.