| dc.description.abstract | Formål: Formålet med denne studien var å undersøke hvordan stavlengdene 84% og 90% av kroppshøyde påvirket kinematikk, O2-kostnad og prestasjon ved staking på tredemølle, samt hvilken effekt tilvenning til 90% hadde på disse variablene. Metode: 11 godt trente langrennsløpere (snitt ± SD, 20±3 år, VO2maks løp 70,3±8,2 ml·kg-1·min-1) gjennomførte to tester før og en test etter en 6 ukers treningsperiode med 90% stavlengde. Testene besto av seks submaksimale drag fordelt på tre belastninger: LAV (3 og 4,5 m·s-1 for henholdsvis kvinner og menn, 1°), MED (3,75 og 5,25 m·s-1, 1°) HØY (4,5 og 6 m·s-1, 1°), samt to prestasjonstester. O2-kostnad og 3D-kinematikk ble målt under alle de submaksimale dragene. På prestasjonstestene ble 3D-kinematikk og hastighet målt. Resultater: Hovedfunnene viste: (I) Hastigheten på prestasjonstesten var signifikant høyere med 90% under pretest 1, stavlengde hadde derimot ingen effekt på prestasjon ved pretest 2 eller posttest. (II) O2-kostnaden var signifikant lavere under alle submaksimale belastninger med 90% ved pretest 2, men kun ved belastning LAV etter treningsperioden. (III) Det ble ikke funnet noen systematiske forskjeller i temporale karakteristikker som følge av stavlengde, men det ble funnet en mindre forflytning av zCOM med 90% på belastning MED og HØY på pretest 2 og LAV på posttest. | nb_NO |
