| dc.description.abstract | Mens norske mannlige roere har tatt 52 medaljer i internasjonale seniormesterskap siden 1970, har ingen norske kvinnelige roere, med unntak av én kvinnelig parautøver, tatt medalje i et internasjonalt seniormesterskap i samme tidsperiode. Samtidig er det også relativt flere jenter enn gutter som velger å trappe ned, eller slutte med roing etter juniorog U23-nivå. I masteroppgaven min har jeg sett på mulige årsaker til hvorfor norsk rosport har lykkes på herresiden, men ikke på kvinnesiden, og hvorfor frafallet av kvinner er relativt høyere enn frafallet av menn. Jeg har forsøkt å skaffe meg en dypere forståelse av hvordan kvinnelige og mannlige seniorroere opplever å være en del av elitegruppa til Norges Roforbund. Self- Determination Theory (SDT; Deci & Ryan, 1985, 2000) danner teoretisk bakgrunn for utformingen av oppgavens problemstilling. Med dette som utgangspunkt ønsker jeg å belyse hvordan kvinnelige og mannlige seniorroere opplever at deres psykologiske behov for kompetanse, autonomi og tilhørighet tilfredsstilles eller undergraves i roforbundets elitegruppe. Jeg har også forsøkt å avdekke eventuelle ulikheter/likheter mellom kjønnene, samt miljømessige faktorer som kan påvirke eliteroernes motivasjon til å satse. | nb_NO |
