Å nå toppen: hvilke psykologiske egenskaper kjennetegner norges fremste individuelle toppidrettsutøvere?: en kvalitativ studie av 5 norske toppidrettsutøvere i individuell idrett

Abstract

Formålet med denne studien var å undersøke hvordan noen av Norges fremste toppidrettsutøvere selv har erfart veien til suksess. Det var et ønske å kartlegge hvordan de har opplevd hverdagen som toppidrettsutøver vinklet fra et psykologisk ståsted. Det er en rekke faktorer, både fysiske og psykologiske, som må være på plass for å nå toppen i en idrettsgren. Det er gjort en rekke studier med ulike innfallsvinkler, enten om det er gjort med personlighetsteori (Allen & Laborde, 2014; Courneya & Hellsten, 1998), gjennom å se på psykologiske karaktertrekk hos suksessfulle toppidrettsutøvere (Cobley, Schorer, & Baker, 2012; Krane & Williams, 2015), eller hvordan selvregulering og selv-regulerende atferd påvirker idrettslige prestasjoner (Cleary & Zimmerman, 2001; Toering, 2011). I dette prosjektet ønsket jeg derfor å samle flere av disse teoriene, og undersøke hvordan ulike toppidrettsutøvere opplever sin hverdag. Det ble gjennomført 5 kvalitative dybdeintervju av toppidrettsutøvere i fem ulike individuelle idretter. Tematisk analyse ble benyttet i et forsøk på å avdekke hva utøverne mente med sine utsagn. Resultatene viste en rekke kjennetegn som gikk igjen hos alle utøverne. Disse kjennetegnene kan deles inn i motivasjonelle faktorer, personlige faktorer og en Xfaktor. Alle utøverne hadde tidlige ambisjoner, og visste fra de var små av at de skulle bli best i «noe». Videre opplevde utøverne signifikante andre, spesielt foreldre som viktige, og avgjørende for deres idrettslige karriere. Det var viktig for utøverne å oppleve at det de gjør er gøy, enten det var i trening eller konkurranse. Til felles hadde også utøverne at de hadde opplevd en form for motgang i løpet av karrieren, da flere kunne rapportere om mer motgang enn medgang, og at denne motgangen gjorde dem sterkere, og ga dem rom til å vokse. Til sist, i forhold til motivasjon rapporterte utøverne å være både mestrings- og prestasjonsorienterte utøvere, men med vekt på mestring, og en økende opplevelse av prestasjonsmotivasjon jo mer profesjonaliserte de ble.