| dc.description.abstract | Målet med denne studien har vært å undersøke hvordan profesjonelle elitetrenere i langrenn beskriver og begrunner sin treningsfilosofi og framgangsmåte, relatert til å hjelpe junior- og seniorutøvere til en teknisk prestasjonsutvikling. Mer spesifikt, har oppgaven tatt sikte på å belyse hvordan elitetrenerne reflekterer rundt å ansvarliggjøre og gi tilbakemeldinger til løperne gjennom denne prosessen. Med begrepet ansvarliggjøring stilles det spørsmål om i hvilken grad trenerne ønsker at utøverne skal være med å bestemme og ta ansvar og kontroll over egen utvikling, samt konsekvensene tilnærmingen får for utøvernes roller og oppgaver i læringsprosessen. Med tilbakemeldinger etterspør studien hva som kjennetegner trenernes refleksjoner rundt de tilbakemeldingene som blir gitt til utøverne gjennom den samme prosessen. Vitenskapsteoretisk vektlegger studien fenomenologien, og Selvbestemmelsesteorien (Deci & Ryan, 1985, 2000, 2002) og annen forskning på autonomistøttende treneradferd (Carpentier & Mageau, 2013; Mageau & Vallerand, 2003; Mouratidis, Lens & Vansteenkiste, 2010) vil i stor grad utgjøre den teoretiske konseptuelle linsen som trenernes coachingfilosofi og praksis skal oppleves gjennom. Her står begreper som motivasjon for læring, utvikling, ansvarliggjøring og tilbakemeldinger sentralt. Oppgaven vil derfor også undersøke i hvilken grad elitetrenernes beskrivelser av måten å ansvarliggjøre og gi tilbakemeldinger til utøvere på, indikerer at de har en autonomistøttende adferd og holdning til sitt arbeid med å hjelpe utøvere til en teknisk prestasjonsutvikling. Dette leder ut i forskningsspørsmålet: ”Hvordan reflekterer elitetrenere i langrenn rundt sin framgangsmåte for å hjelpe utøvere til en teknisk prestasjonsutvikling, relatert til måten å ansvarliggjøre og gi tilbakemeldinger til løperne på i denne prosessen, og i hvilken grad indikerer elitetrenernes beskrivelser at de har en autonomistøttende holdning til dette arbeidet?”. | nb_NO |
