Har mengden kondisjonstrening noe å si for utviklingen av maksimalt oksygenopptak og total hemoglobinmasse gjennom puberteten?: En longitudinell studie av 12-15 år gamle gutter og jenter
Abstract
Hensikten med oppgaven var å undersøke om systematisk kondisjonstrening påvirker utviklingen av maksimalt oksygenopptak (VO2maks) og total hemoglobinmasse (tHbmasse) i pubertetsperioden. Åttiseks gutter og jenter fra langrennsklubber i Osloområdet og en barne- og ungdomsskole i Sogndal, deltok frivillig i en longitudinell studie. De fylte ut skjema om treningsvaner, målte kroppslige dimensjoner og gjennomførte fysiske og hematologiske tester opptil tre anledninger: ved 12, 13 og 15 år. Barna ble skilt i to grupper basert på mengden kondisjonstrening de rapporterte. Utholdenhetsgruppen (UTH, alle fra langrennsklubber) besto av barn som rapporterte over fem timer kondisjonstrening/uke, mens kontrollgruppen (KTR) besto av de som trente under fem timer kondisjonstrening/uke.
UTH-gruppen rapporterte totalt 7,2 (1,8) timer kondisjonstrening per uke, hvorav 5 (1,9) timer var langkjøring og 2,3 (0,7) timer var intervaller (avrundet). KTR-gruppen rapporterte 1,2 (1,2) timer kondisjonstrening per uke, hvorav 0,6 (0,8) timer var langkjøring og 0,6 (0,7) timer var intervaller. UTH-gruppen og KTR-gruppen rapporterte henholdsvis 0,5 (1,0) og 4,1 (3,7) timer ballspill per uke.
Vi fant ingen signifikante forskjeller i VO2maks (ml·min-1) eller tHb-masse (g) mellom gruppene ved noen av testtidspunktene. Relatert til KV hadde UTH-guttene høyere VO2maks enn KTR-guttene, mens det ikke var noen forskjell i tHb-masse (g·kgKV-1) hos begge kjønn. Relatert til FFM hadde UTH-guttene signifikant høyere verdier for VO2maks enn KTR-guttene, mens det for tHb-masse (g·kgFFM-1) ikke var noen forskjell. For jentene var det ingen forskjell i VO2maks (ml·kgFFM-1·min-1), men en forskjell i tHb-masse (g·kgFFM-1) ved 15 år, hvor KTR-jentene hadde høyest verdi. Dette skyldes UTH-jentenes høyere FFM ved 15 år og UTH-gruppens lavere fettprosent ved alle testtidspunkt.
Abolutt VO2maks (ml·min-1) økte mer hos UTH-guttene enn KTR-guttene fra 13 til 15 år. UTH-jentene så en signifikant reduksjon i VO2maks relatert til FFM, mens KTRjentene hold seg stabile fra 13 til 15 år. Ellers var det ingen forskjeller mellom gruppene i utvikling av VO2maks, verken i absoluttverdier eller relatert til kroppsvekt og FFM. Absolutt tHb-masse (g) økte mer hos UTH-guttene sammenlignet med KTR-guttene fra 13 til 15 år. tHb-masse (g·kgFFM-1) økte mer hos KTR-jentene fra 12 til 15 år og 13 til 15 år.
Det var tydelige kjønnsforskjeller fra 13 års alderen, og våre funn samsvarer med litteraturen. Det er kjent at barn har redusert effekt av trening kontra voksne (Matos & Winsley, 2007). Basert på rapportert mengde kondisjonstrening hadde vi allikevel forventet større forskjeller i VO2maks og tHb-masse mellom UTH- og KTR-gruppen. Forklaringen kan ligge i at KTR-gruppen, som ikke må forveksles med en utrent gruppe, trener såpass mye ballspill med innslag av høyintensivt arbeid, at de får nok stimuli på det kardiovaskulære systemet til å holde tritt med UTH-gruppen. Ikke alle forskjeller mellom gruppene kan forklares med forskjeller i rapportert mengde kondisjonstrening. Genetiske faktorer og ulikt tempo & tidspunkt for vekstspurten kan og trolig forklare noen av forskjellene.
Description
Masteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2018