dc.description.abstract | Bakgrunn: Depressive lidelser er en av de vanligste komorbide lidelsene hos personer med spiseforstyrrelser. Det er vist en assosiasjon mellom depressive lidelser og fysisk aktivitetsnivå, og at fysisk aktivitet kan ha en positiv effekt i både forebygging og behandling av depressive lidelser. Dette er dog lite undersøkt i populasjonen med spiseforstyrrelser der fysisk aktivitet anses som ambivalent. Få studier har målt fysisk aktivitet objektivt hos kvinner med bulimia nervosa (BN), og ingen studier hos kvinner med overspisingslidelse (BED). Hensikten med studien var derfor å kartlegge forekomst av depressive symptomer og «sannsynlig klinisk relevant depressiv tilstand» (SKRDT), samt fysisk aktivitetsnivå i diagnosegruppene BN og BED. Videre var hensikten å se på eventuelle forskjeller i depressive symptomer og fysisk aktivitetsnivå mellom BN og BED, og mellom ulike depressive subgrupper.
Metode: Tverrsnittstudie med datamateriale fra baseline screening av kvinner med BN (n=94) eller BED (n=51) i behandlingsprosjektet «Fysisk aktivitet og kostholdsterapi» (FAKT). Gjennomsnittsalder var 28,5 år (standardavvik [SD]: 5,7 år) og gjennomsnittlig kroppsmasseindeks (BMI) var 25,5 kg/m2 (SD: 4,9 kg/m2). Fysisk aktivitetsnivå ble målt objektivt med akselerometer (ActiGraph GT3X). Beck’s Depression Inventory (BDI-IA) ble benyttet som mål på alvorlighetsgrad av depressive symptomer og forekomst av SKRDT (BDI total score ≥ 17).
Resultater: Forekomst av depressive symptomer var 79,8 % i gruppen med BN og 67,7 % i gruppen med BED, og henholdsvis 40,4 % og 43,1 % ble kategorisert med SKRDT. Andelen som oppfylte de generelle anbefalingene for fysisk aktivitet var 46,9 % hos BN og 43,2 % hos BED. Ingen forskjell ble registrert mellom diagnosegruppene i totalt fysisk aktivitetsnivå, men i aktivitet med høy intensitet brukte BN mer tid enn BED (p=0,0057). Kvinnene med BED og milde depressive symptomer brukte også mer tid i høy intensitet sammenlignet med kvinnene med normalt stemningsleie (p=0,023) og moderate-alvorlige depressive symptomer (p=0,036).
Konklusjon: Kvinnene med BN eller BED viste høy forekomst av depressive symptomer og moderat høy forekomst av SKRDT, men det var ingen forskjell i forekomst mellom de to diagnosegruppene. Under halvparten av kvinnene oppfylte anbefalingene for fysisk aktivitet og det var ingen forskjell i totalt fysisk aktivitetsnivå ved sammenligning av BN og BED. BN brukte dog mer tid enn BED i aktivitet med høy intensitet. Det var heller ingen forskjell i totalt fysisk aktivitetsnivå i de to diagnosegruppene, kategorisert for SKRDT eller etter alvorlighetsgrad av depressive symptomer. Subgruppen med milde depressive symptomer viste imidlertid en trend til å ha høyest aktivitetsnivå og høyest andel som oppfylte anbefalingene for fysisk aktivitet. | nb_NO |