Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorVespestad, Dagfinn
dc.date.accessioned2018-08-08T08:31:21Z
dc.date.available2018-08-08T08:31:21Z
dc.date.issued2018
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2507979
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2018nb_NO
dc.description.abstractBakgrunn: Forskning antyder at dagens kroppsøvingsfag er styrt av en dominerende idrettsdiskurs, noe som får konsekvenser for elever som ikke finner trening på idrettslige ferdigheter spesielt meningsfullt (Säfvenbom, Haugen, & Bulie, 2015). Forskningen etterspør relasjonelle utviklingsteorier som grunnlag for kroppsøvingsforskning (Säfvenbom et al., 2015). Relasjonelle utviklingsteorier (RDS: Relational Developmental Systems Theories) hevder det er mulig å optimalisere relasjonen mellom en elev og kroppsøving dersom det som "styrer" kroppsøvingen endres. I dagens fag blir det hevdet at det er olympiske idealer og idrettsteknikker som styrer kroppsøving (Moen, 2011). I følge RDS teorier er det ikke mulig å oppnå utvikling og læring hos alle elever ut fra en "one size fits all" tilnærming, men om man kan tilpasse det til elevenes utviklingsbaner er det mulig å få en bedre relasjon mellom eleven og kroppsøving – og på denne måten utvikle både eleven og faget. Hensikt: Målene for studien var å analysere effekten av selvbestemt kroppsøving på studentens iver for kroppsøving. Metode: Ved bruk av longitudinale data fra "The RElevance of Physical Activity Contexts in the every-day life of adolescents" (REPAC-studien) ble en ikke-randomisert men kontrollert intervensjonsstudie gjennomført. Studenter i intervensjonsgruppen fikk mulighet til å velge mellom en tradisjonell idrettsorientert kroppsøving kalt "idrettsglede", og kroppsøving basert på alternative bevegelsesaktiviteter kalt "bevegelsesglede". Studien ble gjennomført i regi av Norges idrettshøgskole, og deltakere på ungdomsskoler og videregående skoler i Norge (intervensjonen, N=301 og kontroll N=366) deltok i denne studien. Data ble samlet inn ved hjelp av spørreundersøkelse. Resultater: Elever som valgte idrettsglede rapporterte høyere iver i kroppsøving før undersøkelsen (T1), og forskjellen var vedvarende to år senere (T2). Hovedanalysene viste at det ikke var noen signifikant effekt av intervensjonen. Samtidig viste analysen som sammenlignet bevegelsesgledegruppen og idrettsgledegruppen signifikante forskjeller i endring av iver mellom gruppene. Idrettsgledegruppen viste signifikant negativ forandring, mens bevegelsesgledegruppen hadde en relativt stabil iver for kroppsøving gjennom studien. Konklusjon: Ved å la eleven selv få velge "sin modell" for kroppsøving er det mulig å skape endringer i iveren for kroppsøving hos elevene over tid. Det kan se ut som om selvbestemt kroppsøving er mest fordelaktig for de som velger bevegelsesglede og dermed velger bort fokuset på idrettslige ferdigheter. Tidligere forskning har omtalt denne effekten som en «Robin Hood effekt» (Vernegaard, Johansen, & Haugen, 2017). Denne oppstår når det tilrettelegges for elever som ikke finner seg hjemme i olympiske idealer og tradisjonelle idretter. Selvbestemt kroppsøving "stjeler" iver for kroppsøving fra de ivrige og idrettsaktive, og gir til de som ikke har så høy iver for kroppsøving (bevegelsesglede). Videre forskning bør fokusere på flere relasjonelle tilnærminger til faget, og hvordan man kan møte dagens elever slik at elevene selv kan utvikle iver til å lære i og gjennom bevegelse.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectnihnb_NO
dc.subjectmasteroppgavernb_NO
dc.subjectkroppsøving
dc.subjectelever
dc.subjectmotivasjon
dc.subjectmedbestemmelse
dc.subjectvideregående skole
dc.titleEt relasjonelt perspektiv på kroppsøving: Effekten av en toårig interessebasert intervensjon på elevers selvrapporterte iver for kroppsøvingnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeSeksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department for Physical Educationnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel