Sykkel-VM i Bergen 2017: En studie av risikoledelse og interessenter

Abstract

Denne studien har som mål å utforske hvordan man som arrangøren Bergen 2017 AS arbeidet med risikoledelse i forbindelse med sykkel-VM i Bergen i 2017 og hvordan organisasjonen samarbeidet med ulike interessenter for å sikre at mesterskapet ble trygt og suksessfullt. Gjennom oppgaven er det blitt Leopkey og Parent (2009), Appenzeller (2005) og Bladen, Kennel, Abson og Wilde (2012) sine perspektiver på risikoledelse som danner den teoretiske forankringen om måten man jobber med risikoledelse i forbindelse med idrettsarrangement. I studien av interessenter er det Mitchell, Agle og Wood (1997) som danner det teoretiske grunnlaget for interessentanalysen, og hva man som organisasjon må eller bør ta hensyn til for å sikre at arrangementet blir vellykket og holde interessenter fornøyde. Sammen utgjør disse modellene og teoriene den teoretiske forankringen til studien, og danner grunnlaget for diskusjon av de empiriske funnene.

Hovedfunnene i studien viser at man over tid gjorde gode risikoanalyser og tiltak for å sikre et trygt og vellykket arrangement for både publikum og utøvere. Den peker også på flere aspekter og grunner til den økonomiske situasjonen som oppstod i etterkant av gjennomføringen. Videre kommer det frem at et så stort arrangement involverer en rekke interessenter og at flere av disse er avgjørende for arrangørorganisasjonen å ha et godt forhold til for å gjennomføre arrangementet.