”Du kan ikke gjøre ting alene”: Elevers erfaringer med samarbeid i kroppsøving i videregående skole

Abstract

I dette prosjektet søker jeg svar på problemstillingen: ”Hvordan erfarer elever det å samarbeide i kroppsøving på videregående skole?”. Masteroppgaven har en kvalitativ tilnærming. Seks elever fra Vg2 er intervjuet med bruk av en intervjuguide med en delvis strukturert tilnærming. Spørsmålenes utforming er knyttet til kontekst og tidligere forskning, og det teoretiske rammeverket for prosjektet, som er forankret i George Herbert Mead. Mead sin sosialiseringsteori, med begreper som lek, språk, gester, selvet, ta andres perspektiv, signifikante andre og generaliserte andre, gir grunnlag for søken etter å forstå elevenes erfaringer med samarbeid i kroppsøving. Sentrale funn diskuteres i lys av teorien til Mead, samt kontekst og tidligere forskning. Funnene viser at elevene er samstemte på at samarbeid dreier seg om å hjelpe hverandre til å bli gode, inkludere alle, jobbe sammen, og finne ut hvordan man kan løse oppgaver sammen. Elevene bruker begreper fra rammeverket, og det tyder på at kroppsøvingslærerne til disse elevene bruker de samme begrepene fra læreplanen i undervisningen. Alle elevene erfarer at de lærer av å samarbeide. Elevene lærer seg å samarbeide som en sosial kompetanse, og de samarbeider for å oppnå faglig læring. Det vises også at elevene lærer seg å ta ansvar, de har medvirkning på hvordan samarbeidet skal foregå, og dermed medvirkning på egen læringsprosess. Det ser ut til at kroppsøvingslærerne til elevene legger vekt på elevenes medansvar og medvirkning i undervisningen. Elevene erfarer kroppsøvingslærer og medelever som viktig for egen læring og motivasjon, og elevene er samstemte på at i kroppsøving lærer de best sammen med andre.