| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven handler om kvinnelige leder på sentralt nivå i norsk idrett. Målet om å øke andelen kvinnelige ledere er et dagsaktuelt tema i idretten. Til tross for økt fokus på tematikken de siste årene, er det fortsatt en underrepresentasjon av kvinner i verv på sentralt nivå. Hensikten med denne studien er derfor å se på hva som kjennetegner de kvinnelige lederne som har lykkes, se på hva deres erfaringer kan fortelle oss om hvordan det er, og har vært, å være kvinnelig leder samt hva de mener må gjøres for at man skal lykkes både på organisasjonsnivå og på individnivå. Studiens empiriske bidrag baserer seg på intervju med seks kvinnelige ledere som enten har eller har hatt verv som særforbundspresident.
Det teoretiske rammeverket for oppgaven baserer seg på Pierre Bourdieus begrepsapparat og teorier om makt i sosiale felt samt hans teorier om kjønn som dominansrelasjon. Bakgrunnen for dette er først og fremst at hans begreper om felt, kapital og habitus er egnet for å analysere resultatene. Det samme er hans perspektiver på kjønnsrelasjoner og sosialisering.
Sentrale funn i studien dreier seg om hvilken bakgrunn, utdanning og kompetanse intervjupersonene har og hvorvidt dette er av betydning for at kvinnene tar på seg verv. Resultatene viser også at intervjupersonene til en viss grad setter egen kulturell kapital høyere enn den formelle utdanningen. Videre viser funnene at intervjupersonene har forskjellig forhold til makt, noen er mer opptatt av de har det som leder og at det er deres plikt å bruke den. Studien viser at intervjupersonene betegner kulturen i idrettsorganisasjonen som tungrodd og byråkratisk og at dette kan ha en hemmende effekt for kvinner som ønsker å ta på seg verv. Flere av intervjupersonene bemerker at kulturen i organisasjon er i endring, men at endringen tar tid da idrettsorganisasjonen har lange tradisjoner for at ”menn velger menn” når det kommer til rekruttering. Avslutningsvis viser også funnene at intervjupersonene mener organisasjonen må utvikle seg for å imøtekomme kvinner som ønsker å ta på seg verv, og gjøre det mindre tidkrevende å være leder på sentralt nivå. | nb_NO |
