| dc.description.abstract | Formål: Formålet med denne studien var å undersøkte effekten av pararbeid og videofeedback på teknikkutvikling på rulleski gjennom en 5 ukers periode, målt ved en prestasjonstest på 14-16 år gamle langrennsløpere. Videre var også formålet å undersøke forsøkspersonenes conceptions of ability og selvregulering, og om disse faktorene kunne påvirke en eventuell utvikling av teknikk, samt om de to forskjellige tilbakemeldingsstrategiene kunne påvirke forsøkspersonenes conceptions of ability gjennom treningsperioden.
Metode: 28 forsøkspersoner i alderen 14-16 år ble rekruttert fra to langrennsklubber i Oslo. De ble delt i to grupper der den ene gruppa skulle bruke videofeedback og den andre pararbeid for å jobbe med utvikling av teknikk i padling på mindre god hengside. Alle gjennomførte to prestasjonstester før, og to etter en 5 ukers intervensjonsperiode. Prestasjonstestene ble gjennomført i padling på begge hengsider i randomisert rekkefølge. Testene startet på 8 og 2,5m/s, og hastigheten økte med 0,25m/s hvert femtende sekund og ble avsluttet når forsøkspersonen brøt en laser bak på båndet. Intervensjonen besto av 6 økter med 3 forskjellige temaer innenfor padleteknikk som hver ble brukt på to økter i både rolig intensitet, konkurransetempo og sprint.
Resultater: Hovedfunnene i studien viste at (I) verken gruppa med pararbeid eller videofeedback hadde noen signifikant endring i prestasjon fra pretest til posttest. (II) Forsøkspersonenes COA og selvregulering kunne ikke predikere endring i prestasjon. (III) De forskjellige tilbakemeldingsstrategiene påvirket ikke utøvernes COA gjennom treningsperioden.
Konklusjon: Ingen av gruppene hadde noen signifikant bedring av teknikken i padling på mindre god hengside gjennom treningsperioden. Forsøkspersonenes COA og selvregulering hadde ingen effekt på utvikling av teknikk i padling på mindre god hengside, og de forskjellige tilbakemeldingsstrategiene påvirket ikke utøvernes COA gjennom treningsperioden. | nb_NO |
