Frafall i langrenn: Et klubbperspektiv

Abstract

Frafall blant ungdommer virker å være et mye omdiskutert tema i langrenn og idrett generelt. Formålet med denne studien er derfor å gi innblikk i hvordan langrennsklubber opplever frafallet blant ungdom mellom 13-19 år. Forskjellige ledere i klubber på Øst-landet har derfor blitt intervjuet om sin egen vurdering av frafall i denne aldersklassen, samt i hvilken grad klubbene organiserer tiltak for å forhindre frafall. Studien tar utgangspunkt i ulike betraktninger rundt frafall, både fra tidligere forskning og det opp-levde inntrykket i langrennsmiljøet og media. Ved hjelp av organisasjonsteoretiske perspektiver har jeg sett på om klubbene opplever en sammenheng mellom frafall og dagens organisering av og synet på norsk idrett. Det omfatter blant annet betraktninger rundt arbeidsstrukturer i klubbene og om generelle forventninger tilknyttede aktører har til klubbene møter klubbenes behov.

Studiens hovedfunn viser at frafall er et nokså sammensatt tema, der klubblederne opp-lever at mange forskjellige faktorer påvirker hvor lenge unge utøvere velger å være med på klubbaktiviteter. Samtidig retter mange av klubbenes tiltak seg mot å styrke det sosiale og tilhørighetsfølelsen til klubb og egen gruppe. I tillegg opprettes det grupper til de som ikke ønsker å satse, der klubbene kun delvis opplever suksess ved at relativt få utøvere møter opp, samt utfordringer knyttet til både organisering og negative holdninger fra foreldre og utøvere. Videre viser funnene at klubbenes hverdag kan sees på som en balansegang mellom topp og bredde, der det kan være vanskelig å møte alle behov, gitt at klubbene har begrensede ressurser på grunn av stor avhengighet av frivillig arbeids-kraft. Samtidig tyder mye på at dagens tradisjonelle tilbud i større grad er attraktivt for de som ønsker å satse. Studiens funn gir derimot ingen tydelige svar på hvilken påvirkning profesjonaliseringen på administrativt nivå har på tilrettelegging av tilbudet og det kan derfor antas at organiseringsmåter avhenger av klubbens størrelse og situasjon. Da klubbenes situasjon kan sees på som veldig individuell, burde felles mål, samt en felles løsning for alle klubber ikke etterstrebes. Klubbene vil derimot muligens oppleve større oppslutning ved å benytte seg av utøvernes innspill til å tilpasse og utvikle dagens organisering av treningstilbudet i tråd med forventningene utøverne og klubbens omgivelser stiller til tilbudet i klubben.