| dc.description.abstract | I dagens vestlige samfunn er det mindre homofobi enn hva som har vært tilfellet tidligere (Anderson, 2005), men det kan fortsatt forekomme også i Norge. Norges idrettsforbund har som mål å forebygge diskriminering basert på seksuell orientering (Norges idrettsforbund, u.å.-a). I idrettssammenheng er det allikevel en antydning til at det i en rekke idretter er få eller ingen profesjonelle utøvere som er LHBT+ (lesbiske, homofile, bifile, transpersoner +) og det kan derfor tyde på at det er mekanismer i samfunnet som forårsaker dette. En faktor som kan påvirke befolkningen sine holdninger er mediene (Schwebs & Østbye, 2013), så hensikten med denne studien er å undersøke mediene sin rolle. Problemstillingen er: «Hvordan fremstiller mediene LHBT+-utøvere, og hva slags konsekvenser kan det ha?»
Studien er et en kvalitativ dokumentanalyse av 28 medietekster fra Aftenposten og Dagbladet sine papirutgaver. Krav til medietekstene har vært at de hovedsakelig skal omhandle LHBT+ og toppidrett, og de har blitt analysert ved hjelp av analysemetodene massemedieretorikk og kritisk diskursanalyse. Det teoretiske utgangspunktet har vært teorier om mediemakt og skeiv teori.
Hovedfunnene kan vise hvordan mediene fremstiller LHBT+-utøvere gjennom at de reproduserer og utfordrer gjeldene tanker om seksualitet. Det hviler i stor grad på oppfatningen om at heterofili blir sett på som det mest naturlige og ønskelige i samfunnet (Eide, 2014; Mortensen & Jegerstedt, 2008; Røthing, 2007). Andre sentrale funn er at ulike medietekster både utfordrer og reproduserer entydige kategoriseringer og stereotypier. Både hvordan mediene ordlegger seg og vrir medietekstene kan også ha innvirkning på fremstillingen av LHBT+-utøvere. Om medienes fremstillinger er preget av reproduksjon av dominerende holdninger i samfunnet eller utfordrer dem kan påvirkes av blant annet sjanger og hvem som uttaler seg. Konsekvensene av fremstillingene kan både være at utøvere blir marginalisert og sett på som annerledes, og dette kan blant annet føre til at heteronormative holdninger blir reprodusert. Mediene kan også være en bidragsyter til at seksualiteter blir sidestilte og at den gjeldene maktbalansen blir endret når de utfordrer undertrykkende holdninger. | nb_NO |
