Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorKollevold, Ingrid H.
dc.date.accessioned2019-07-11T06:01:55Z
dc.date.available2019-07-11T06:01:55Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2604890
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2019nb_NO
dc.description.abstractDesign: Studien er en del av en enkelt randomisert kontrollert undersøkelse (RCT). Problembakgrunn: Prevalensen av skulderskader er høy blant håndballspillere. Flere studier har funnet utadrotasjonsstyrke som risikofaktor for skulderskade hos håndballspillere. Oslo Sports Trauma Research Center (OSTRC) skulderskadeforebyggende program har vist seg å redusere skulderskadeforekomsten, men om endring i risikofaktorene er årsak til denne reduksjonen er ikke undersøkt. Formål: Primært formål var å undersøke om isokinetisk utadrotasjonsstyrke på dominant arm endres etter 18 ukers utførelse av OSTRC skulderskadeforebyggende program. Sekundære formål var å undersøke om isokinetisk innadrotasjonsstyrke, konvensjonell- og funksjonell ratio på dominant arm endres etter 18 ukers utførelse av OSTRC skulderskadeforebyggende program. Metode: Håndballspillere fra fire ulike håndballag (n=57) i Oslo og omegn, i alderen 16-18 år av begge kjønn, ble randomisert til intervensjon- (n=28) og kontrollgruppe (n=29). Isokinetisk peak torque (PT) rotasjonsstyrke av skulder ble testet eksentrisk ved 60°/sek og konsentrisk ved 60°/sek og 300°/sek før og etter 18 ukers intervensjon. 24 spillere pr. gruppe ble beregnet med en power på 80%, signifikansnivå på alfa 0,05 og drop-out på 10%. Statistical Package for Social Sciences ble anvendt til analyse av data. Parret t-test ble anvendt til å se på endringer i styrke fra baseline til posttest innad i gruppene. Uparret t-test ble anvendt til å se på forskjeller mellom gruppene ved baseline samt forskjeller i gjennomsnittlig differanse mellom gruppene fra baseline til posttest. Resultat: Resultatet viste ingen signifikant forskjell i utadrotasjonsstyrke på dominant arm mellom gruppene fra baseline til etter 18 ukers intervensjon. Resultatet viste ingen signifikant endring i sekundære utfallsmål på dominant arm mellom gruppene fra baseline til etter 18 ukers intervensjon. Konklusjon: Denne RCT studien viste ingen endring i isokinetisk utadrotasjonsstyrke på dominant arm hos håndballspillere i alderen 16-18 år etter utførelse av OSTRC skulderskadeforebyggende program over 18 uker. Resultatet viste heller ingen endring i innadrotasjonsstyrke, konvensjonell- eller funksjonell ratio på dominant arm etter intervensjonen.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectNIHnb_NO
dc.subjectmasteroppgavernb_NO
dc.titleRotasjonsstyrke i skulderen hos håndballspillere etter OSTRC skulderskadeforebyggende program: En randomisert kontrollert studienb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeSeksjon for idrettsmedisinske fag / Department of Sports Medicinenb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel