| dc.description.abstract | Bakgrunn: Økende forekomst av fremre korsbåndskade (ACL) hos kvinner har økt behovet for å undersøke faktorer som kan medføre forhøyet skaderisiko. Spesifikke bevegelsesmønstre, som dynamisk knevalgus, har blitt foreslått å øke risiko for en ACL-skade. Assosiasjoner mellom frontalplans knevalgus i tobens fallhopp og skaderisiko har blitt vist, men det har senere blitt avkreftet. Kartlegging av risikofaktorer vil være viktig i utviklingen av effektive skadeforebyggende programmer.
Formål: Undersøke potensielle assosiasjoner mellom variablene frontalplans projeksjonsvinkel, medial kneposisjon og lateral bekkentilt i en ettbens knebøy og økt risiko for ACL-skade hos norske kvinnelige eliteutøvere i håndball og fotball.
Metode: Norske kvinnelige eliteutøvere i håndball og fotball deltok i kartlegging før hver sesong fra 2007 til 2014. Testingen inkluderte en 2D-videoanalyse av en ettbens knebøy. En predefinert statistisk protokoll ble benyttet, som inkluderte frontalplans projeksjonsvinkel, medial kneposisjon og lateral bekkentilt i tre separate multivariate logistiske regresjonsanalyser med en ny ACL-skade som utfallsmål. Analysene ble justert for faktorene høyde, vekt, bendominans, idrett og tidligere ACL-skade, hvor antall ben ble benyttet som enhet. En uavhengig t-test ble benyttet for å sammenligne variablene i ACL-skadet og uskadet ben. For å kartlegge forskjeller i variablene mellom dominant og ikke-dominant ben innad hos skadet og uskadet gruppe, ble en paret t-test benyttet.
Resultat: Totalt ble 629 utøvere inkludert i analysene, hvorav 51 nye ikke-kontakt ACL-skader ble registrert. Det ble ikke funnet assosiasjoner mellom økt risiko for senere ACL-skade og frontalplans projeksjonsvinkel, medial kneposisjon (OR = 0,74, 95 % KI = 0,52-1,07) eller lateral bekkentilt (OR = 0,89, 95 % KI = 0,69-1,15) i en ettbens knebøy. Tidligere ACL-skade var den eneste faktoren assosiert med økt risiko for en ny ACL-skade (OR = 3,6, 95 % KI = 1,72-7,54). Det var ingen forskjell mellom benene med og uten en ACL-skade i variablene justert for idrett (p > 0,05).
Konklusjon: Knevalgus målt ved; frontalplans projeksjonsvinkel, medial kneposisjon eller lateral bekkentilt i en ettbens knebøy vurdert med en 2D-videoanalyse, kunne ikke assosieres med forhøyet risiko for en ACL-skade. Utøvere med tidligere ACL-skade hadde 3,6 ganger høyere odds for en ny ACL-skade. Funnene indikerer at vurdering av frontalplans knekontroll i en ettbens knebøy ikke kan benyttes for å kartlegge kvinnelige eliteutøvere i håndball og fotball med økt risiko for en ACL-skade. | nb_NO |
