| dc.description.abstract | Bakgrunn og forskningsspørsmål: Angstlidelser er en av de hyppigste psykiske komorbide lidelsene blant individer med bulimia nervosa (BN). Evidens tyder på en positiv assosiasjon mellom angstlidelser og fysisk aktivitet (FA). FA ser ut til å innebære en positiv effekt i forebygging og behandling av angstlidelser. Ingen studier har imidlertid undersøkt dette i en populasjon med BN. Hensikten med foreliggende masteroppgave er femdelt. Først belyser oppgaven forekomsten av angstsymptomer hos kvinner med BN, og sammenhengen mellom angstnivå og aktivitetsnivå. Dernest forsøkes det å finne om fysisk aktivitet og kostholdsterapi (FAKT) har en effekt på graden av angstsymptomer og symptomer på spiseforstyrrelse hos kvinner med BN, som videre vurderes opp mot effekten av kognitiv terapi (CBT). Avslutningsvis vil oppgaven ta for seg sammenhenger mellom endring i graden av angstsymptomer og endring i symptomer på spiseforstyrrelse, samt endring i aktivitetsnivået etter hver av de to behandlingsformene.
Metode og datainnsamling: Denne oppgavens resultater er basert på kvantitative data fra en randomisert kontrollert studie (FAKT). Alvorlighet av angstsymptomer er målt med Beck’s anxiety inventory (BAI), alvorlighet av symptomer på spiseforstyrrelser er målt med Eating disorder examination questionaire (EDE-Q) og aktivitetsnivået er målt objektivt med akselerometer (ActiGraph GT3X).
Resultat: Totalt hadde 84,0% av deltakerne i FAKT og 64,0% av deltakerne i CBT symptomer på angst, mens henholdsvis 46,0% og 29,8% hadde symptomer på moderat-alvorlig angst. Ingen forskjell ble registrert i aktivitetsnivået mellom intensitetsnivåene for angstsymptomer. Det var således en signifikant endring i alle intensitetsnivåene for angst, samt totalscoren ved nivå av angst etter FAKT. Totalscoren og intensitetsnivåene normal og moderat angst var videre signifikant etter CBT. En signifikant endring var samtidig tilstede i alle underkategoriene i EDE-Q ved begge gruppene. Det var ingen sammenheng mellom endring i angstnivå og symtomer på spiseforstyrrelse etter hverken FAKT eller CBT, og ingen sammenheng i endring av angstnivå og aktivitetsnivå etter FAKT. Dog var det en moderat negativ sammenheng i de to variablene i CBT-gruppen.
Konklusjon: Kvinnene med BN hadde en høy totalforekomst av angstsymptomer, og en noe høy forekomst av moderate-alvorlige symptomer. Det var ingen forskjell i aktivitetsnivået for kvinner med BN med og uten angst. Både FAKT og CBT reduserte graden av angst fra baseline til posttest. Oppgavens funn viste dermed at behandling av BN bedret angstsymptomer, uavhengig av type behandling. | nb_NO |
