Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorAndersen, Lin Cecilie
dc.date.accessioned2019-07-15T16:11:33Z
dc.date.available2019-07-15T16:11:33Z
dc.date.issued2019
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/11250/2605438
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2019nb_NO
dc.description.abstractDette er en fortelling om minoritetsjenters erfaringer med programfag friluftsliv i videregående skole. Veien til denne fortellingen ble til gjennom å studere egen undervisningspraksis ved bruk av autoetnografisk metodisk tilnærming. Deltagende observasjon og refleksjonsnotater har vært hovedkildene til studiens empiriske materiale. Studiens utvalg har hovedsakelig bestått av elleve jenter med minoritetsbakgrunn. Disse har gjennomført programfag friluftsliv studieåret 2018 – 2019. På skolen der studien har funnet sted har flertallet av elevene minoritetsbakgrunn. Noe overraskende har det vært at faget har blitt så populært blant minoritetsjentene. Statistikken viser at jentene har vært i flertall siden oppstarten av programfag friluftsliv i 2014. Interessen min knyttet til hvorfor jentene ønsker faget, hvorfor de ser ut til å trives så godt og hva årsaken er at de faglig og ferdighetsmessig klarer seg så godt, har etterhvert vokst seg større. Disse spørsmålene har brakt meg over til en undring i hvordan programfag friluftsliv bidrar til jentenes identitetsdannelse og personlige utvikling. Minoritetsjentenes erfaringer fra programfag friluftsliv blir belyst gjennom teoriene til den franske sosiologen Pierre Bourdieu. Ved bruk av Bourdieus identitetsbegreper ønsker jeg å se på hvordan praksis i friluftsliv kan bidra til styrkeforholdet i tilegnelse av kulturell kapital, samt hvordan friluftslivsfeltets spilleregler oppleves og har betydning for jentene posisjon i feltet og for deres personlige utvikling. Studien viser at jentene har blitt eksponert for friluftsliv i liten grad gjennom familien (primærsosialiseringsarenaen), men at barnehage og skole (sekundærsosialiser) har medvirket til at jentene har et tilstrekkelig grunnlag for å kunne lykkes med programfag friluftsliv. Det kan også virke som at andre tilegnede kapitalformer fra oppveksten har bidratt til å gi jentene gode forutsetninger for å lykkes i faget. Innsats, samarbeid, empati, grundighet og oppmerksomhet er faktorer som kjennetegner jentenes kapital og det kan se ut som at dette oppveier for eventuell manglende friluftslivserfaring. Dette forsterkes ved at jentenes kapitalformer også vektlegges og honoreres av meg som lærer i min praksis. En av konklusjonene i studien er at jentene har evne til å forstå feltets spilleregler. De har også gradvis inntatt en dominerende maktposisjon i gruppa. De utøver symbolsk makt og min vektlegging av kapitalformer (symbolsk vold) er med på å opprettholde jentenes maktposisjon. Studiens empiri viser også at jentene gir uttrykk for at programfag friluftsliv har bidratt til utvikling på områder som selvforståelse, identitetsdannelse og kulturforståelse, samt utvikling knyttet til tilegnelse av kapitalformer som tradisjonelt vedsettes innen feltet friluftsliv.nb_NO
dc.language.isonobnb_NO
dc.subjectNIHnb_NO
dc.subjectmasteroppgavernb_NO
dc.titleEn fortelling om minoritetsjenters erfaring med programfag friluftslivnb_NO
dc.typeMaster thesisnb_NO
dc.description.localcodeSeksjon for kroppsøving og pedagogikk / Department of Physical Educationnb_NO


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel