| dc.description.abstract | Bakgrunn: Prostatakreftpasienter (PK pasienter) som får androgen deprivasjonsterapi (ADT) får ofte bivirkninger av behandlingen, slik som redusert muskelmasse. Styrketrening har potensialet til å motvirke dette, men effekten av styrketrening virker redusert for PK pasienter på ADT sammenlignet med de som ikke får den behandlingen.
Hensikten: Hensikten med studien var å undersøke om det var forskjell i aktivering av anabole og katabole signalveier mellom PK pasienter på ADT og opererte PK pasienter. Dette ble studert ved å undersøke fosforylering av p70S6K, PKB, foxO3a og mengde REDD1 mellom PK pasienter på ADT og opererte PK pasienter i fastende hvile (baseline), etter måltid og etter styrketrening kombinert med måltid.
Metode: Studien er en tverrsnittstudie med ni PK pasienter, fem på ADT og fire opererte, som gjennomførte en tilvenningsdag, to treningsøkter og en akuttdag. Treningsøkten bestod av styrketrening med øvelsene ettbeins beinpress, ettbeins-kneekstensjon, brystpress og sittende roing (3x10RM), hvor kontralateralt bein fungerte som kontrollbein (ikke-trent). På akuttdagen fikk pasientene to standardiserte måltider og gjennomførte en siste treningsøkt, og det ble tatt en fastende muskelbiopsi fra m.vastus lateralis i utrent bein og senere to timer etter måltid fra begge bein, samt to timer etter styrketrening kombinert med nytt måltid fra begge bein. Biopsiprøvene ble analysert for fosforylert og total mengde av p70S6K, PKB, foxO3a og mengde REDD1 med western blot.
Resultater: Det var ingen forskjell mellom PK pasienter på ADT og opererte PK pasienter i fosforyleringsstatus av p70S6K, PKB og foxO3a ved baseline, etter måltid eller etter en styrketreningsøkt kombinert med måltid. Det var en tendens til forskjell i mengde REDD1 mellom gruppene etter måltid. PK pasienter på ADT hadde en tendens til økning i fosforylering av p70S6K og PKB som respons på måltidet.
Konklusjon: Resultatene indikerer at PK pasienter på ADT kan ha lik signalering i hvile, etter måltid og styrketrening som opererte PK pasienter. Studien trenger flere forsøkspersoner før det er riktig å konkludere at signaleringen er lik mellom gruppene. | nb_NO |
