| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven tar for seg temaet fjerdeklassingers erfaringer under svømmeundervisning i skolen. Oppgaven søker å svare på problemstillingen: ”Hvordan erfarer elever som ikke er vanntilvente svømmeundervisningen på fjerdetrinn?”
Det er en oppgave med en kvalitativ tilnærming basert på observasjon fra bassengkanten og nærobservasjon av tre fjerdeklasser på tre ulike skoler, samt intervjuer med seks elever fra disse klassene. De har fortalt om sine opplevelser i svømmeundervisningen i semi-strukturerte intervjuer. Oppgaven er teoretisk forankret i hermeneutisk fenomenologi og Van Manens teori om eksistensialiteter, herunder levd rom, levd tid, levd kropp og levde relasjoner. Disse eksitensialitetene har lagt føringer for prosjektet. I tillegg har vannets egenskaper og føringer for undervisning i vann bidratt til ytterligere drøfting om elevenes opplevelser i svømmeundervisningen.
Studiens funn er presentert med sitater fra intervjuer, samt fenomenologiske anekdoter basert på observasjonene fra svømmetimene. Funnene er kategorisert i temaer som er inspirert av de ulike fasene fra vanntilvenning til svømmedyktighet. Dette har vært til hjelp for å fremheve elevenes opplevelser i svømmeundervisningen i lys av min problemstilling.
Det finnes ingen kort konklusjon på seks ulike barns opplevelser i svømmeundervisningen. Men noen erfaringer peker seg ut.
Alle elevene som ble intervjuet syntes det er gøy med svømmeundervisning og at tiden går fort. De liker å være i vannet, men mange synes det er ubehagelig å få vann i øynene og nesa, noe som hemmer dem når de for eksempel skal øve på å dykke. Å øve på vanntilvenning med lekpregede øvelser er et forslag på hvordan elevene kan øve på å få vann i ansiktet.
I undersøkelsen kommer det frem at opplevelsene i stor grad blir styrt av temperaturen på vannet og dybden på bassenget. Kaldt vann gjør at barna blir kroppsbevisste og tilbakeholdne. For at barna skal unngå å bli kalde, sier de det hjelper å svømme og ha frilek. Er de varmere, føler de seg tryggere. Derfor bør svømmeundervisningen ha et høyt aktivitetsnivå.
Dypet gir elevene en skummel følelse av å være på et sted hvor de kan falle ned. De er redde for å drukne og sier at ting de klarer på grunt vann, klarer de ikke på dypt vann. Barna fremmer at det kan hjelpe å øve i det grunne vannet for så å gradvis svømme i dypere og dypere vann. Et annet alternativ for å bli bedre til å svømme på dypet, er å gi elevene konkrete oppgaver.
Relasjoner påvirker undervisningen. Elevene er opptatt av å hjelpe hverandre. De går ofte sammen og gir hverandre tips og støtte for å bli bedre svømmere. Elevene uttrykker seg mer om med-elevene og hvordan de hjelper hverandre enn hvordan instruktørene og lærerne hjelper dem. | nb_NO |
