| dc.description.abstract | Studiens formål er å undersøke hvordan nyutdannede kroppsøvingslærere erfarer sin vurderingskompetanse, og hvordan de erfarte prosessen med å tilegne seg denne kompetansen gjennom utdannelsen og den første perioden i jobb. Studien søker etter subjektive erfaringer som kommer til uttrykk gjennom semistrukturerte intervjuer av seks nyutdannede kroppsøvingslærere. Resultatene har blitt fortolket med bakgrunn i et teoretisk rammeverk som omhandler erfaringsbegrepet, begrepet vurderingskompetanse, offentlige dokumenter om vurdering, et utvalg teori om vurdering, samt et utvalg teori om veiledning av nyutdannede lærere.
Studien viser at erfaringer med egen vurderingskompetanse, og prosessen med å tilegne seg denne kompetansen gjennom kroppsøvingslærerutdannelsen og den første perioden i jobb, varierer. Vurdering erfares som vanskelig og omfattende, og lærerne uttrykker at de ikke føler seg vurderingskompetente fordi de mangler praktisk erfaring. Gjennom intervjuene uttrykkes det også positivitet og refleksjon rundt vurdering, og det kommer frem at lærerne muligens føler seg mer vurderingskompetente enn det de ga uttrykk for innledningsvis i intervjuene. Den vurderingskompetansen de besitter erfares som god, men de føler seg ikke utlærte. De ser også verdien av utdannelsen, og resultatene tyder på at antall studiepoeng i kroppsøving har innvirkning på positiv oppfatning av egen vurderingskompetanse. Det er delte meninger om det var nok vurderingsfokus i utdannelsen. Praksisperiodene ses på som lærerike for utviklingen av vurderingskompetansen, og det ønskes at disse forlenges. Den første perioden i jobb erfares som hektisk, og medfører at vurderingsfokuset nedprioriteres. Alle lærerne har fått en form for veiledning, men omfanget av denne varierer. Lærerne synes å være engasjerte og positive til videreutviklingen av sin vurderingskompetanse. | nb_NO |
