Kommersialisering og likestilling i norsk toppfotball: En kvalitativ studie av hvordan kommersialiseringsprosesser kan bidra til økt likestilling i norsk toppfotball

Abstract

Formålet med denne studien var å undersøke effektene av kommersialisering fra et nytt perspektiv. Tidligere forskning peker mot negative konsekvenser for likestilling i idretter hvor kommersielle aktører involverer seg. Empirien som ligger til grunnlag for denne studien tar utgangspunkt i hendelser fra 2017 og viser et eksempel på det motsatte. Problemstillingen er svært aktuell for både nye nyanser i forskning på effekter av kommersialisering og utviklingen av kvinnefotball i Norge.

Veien frem til svar har vært basert på intervjuer med administrativt ansatte i toppserieklubber og analyse av aktuelle dokumenter. Disse har blitt analysert i lys av tidligere forskning og teori på likestilling og kommersialisering. Teori rundt institusjonelle logikker har fungert som teoretisk rammeverk i analysen av en kompleks struktur rundt toppserieklubbene. Dette har også ført til identifisering av en ny logikk som kan benyttes i fremtidig forskning.

Studiens sentrale funn viser at effektene av kommersialiserings-prosesser er avhengig av aktørenes motiver for involvering. OBOS sitt inntog og påfølgende investeringer knyttes til en rekke positive effekter sett i sammenheng med likestilling i norsk fotball. Det har blitt argumentert for at øremerkede midler har bidratt og vil fortsette å bidra i utviklingen av norsk kvinnefotball. De konkrete tiltakene synes også å skape ringvirkninger blant andre aktører, som frem til nå har vært en brems for utvikling.

Studien konkluderer med at kommersialisering kan bidra til likestilling i tilfellene der aktører har incentiver til å investere, og utelukker ikke at kommersielle aktører kan spille en viktig i rolle for likestilling i fremtiden. Kvinnefotballen har uansett en lang vei frem til herrene, men går inn i en uhyre spennende fremtid.