| dc.description.abstract | Bakgrunn: I 2010 var det hele 37 079 personer med brystkreft i Norge. Moderne brystkreftbehandling er krevende og inkluderer blant annet kirurgi, kjemoterapi, strålebehandling og hormonterapi. Brystkreftpasienter rapporterer at de har redusert fysisk funksjon, er tungpustne og trette under og etter gjennomgått behandling. Lungefunksjonen er en god indikator på fysisk funksjon, men vi mangler kunnskap om og hvordan lungefunksjonen påvirkes av moderne brystkreftbehandling.
Hensikt: Hensikten med studien er å undersøke om moderne brystkreftbehandling påvirker lungefunksjonen i hvile og ventilasjonsekvivalentene under aktivitet.
Materiale og metode: I perioden 2011 - 2013 deltok brystkreftpasienter i alderen 35-75 år (stadium I/II) ved Oslo Universitetssykehus i en pilotstudie, Energi Balanse og Brystkreft Aspekter (EBBA-II) studien. De nydiagnostiserte brystkreftpasientene gjennomførte lungefunksjonstester samt maksimal belastningstest på tredemølle preoperativt (baseline) og 6 måneder postoperativt, for å undersøke endring i lungefunksjonen og ventilatorisk kapasitet etter strålebehandling og/eller kjemoterapi. Pasientene ble delt i fire grupper avhengig av adjuvant brystkreftbehandling i tillegg til kirurgi: Ingen etterbehandling (n=2), strålebehandling (n=13), pågående kjemoterapi (n=13) og avsluttet kjemoterapi (n=15).
Resultater: Totalt gjennomførte 44 brystkreftpasienter, med gjennomsnittsalder på 54.3 år og kroppsmasseindeks (KMI) på 24.7 kg/m2, lungefunksjonstestene. Pasientene fikk en gjennomsnittlig reduksjon fra preoperativt til 6 måneder postoperativt; Forsert ekspiratorisk volum første sekundet av utpusten -FEV1, (-4.5 %, p =0.003), Forsert vital kapasitet – FVC, (-2.97 %, p= 0.062) og Diffusjonskapasiteten for karbonmonoksid -DLCO, (-9.44 %, p=<0.001). Det ble ikke funnet noen forskjell mellom behandlingsgruppene relatert til FEV1 og FVC. Derimot observerte vi en forskjell i DLCO (absolutt verdi og prosent av forventet) når man sammenlignet brystkreftpasientene som fikk strålebehandling vs pågående kjemoterapi. Ventilasjonsekvivalentene for VO2 og VCO2 under aktivitet ble forhøyet (p=<0.01) med henholdsvis 1.24 (4.9 %) og 1.03 (3.7 %). Det ble funnet en signifikant forskjell mellom strålebehandling og pågående kjemoterapi, samt strålebehandling og avsluttet kjemoterapi.
Konklusjon: Lungefunksjonen i hvile ble redusert og ventilasjonsekvivalentene under aktivitet ble forhøyet etter all type brystkreftbehandling, men spesielt under og etter kjemoterapi. Reduksjonen var i relativt liten og klinisk betydning er usikker. | nb_NO |
