| dc.description.abstract | Bakgrunn: Endekriteriene kan brukes for å anslå utmattelse. Det er ingen konsekvent bruk av endekriteriene for bestemmelse av maksimalt oksygenopptak (VO2max), derfor er endekriteriene ofte dårlig beskrevet, noen ganger fraværende, for lave og tar ikke hensyn til kjønn og alder. Brystkreftpasienter går gjennom en krevende behandlingsprosses med bivirkninger som kan påvirke evnen til å ta seg helt ut, men her mangler det kunnskap.
Hensikt: Hensikten med den foreliggende masteroppgaven er å undersøke om brystkreftpasientene ble presset like hardt ved måling av VO2max og om kreftbehandling påvirker evnen til utmattelse målt ved de mest vanligste endekriterie for bestemmelse av VO2max: avflatning i VO2, Respiratorisk utvekslings ratio (RER), blodlaktatkonsentrasjon, hjertefrekvens og Borg skala.
Material og metode: Nydiagnostiserte brystkreftpasienter (N=56) i alderen 35-75 år og i brystkreftstadium I og II deltok i pilotstudien «Energi Balanse og Brystkreft Aspekter» (EBBA II) ved Oslo universitetssykehus i perioden 2011-13. Brystkreftpasientene som deltok i denne kliniske randomiserte intervensjonsstudien ble randomisert til en treningsintervensjon (N=30) eller en kontrollgruppe (N=26). Intervensjonen hadde en varighet på 12 måneder og besto av utendørs gruppebasert trening på 60 minutter to ganger pr uke og egentrening på 60 minutter pr uke. VO2max ble målt direkte ved gange i motbakke på tredemølle til utmattelse preoperativt, under behandling ved 6 måneder og etter 12 måneder.
Resultater: Totalt gjennomførte 40 brystkreftpasienter med gjennomsnittlig alder på 54 år. Det var ingen signifikante forskjeller før, under og etter behandling mellom intervensjon og kontrollgruppens endekriterier for bestemmelse av VO2max. Brystkreftpasientene hadde en god prosentvis oppnåelse av endekriteriene (83-100 %) med unntak av avflatning i VO2 og hjertefrekvens som lå mellom 20-83 %. Brystkreftpasientene som mottok kjemoterapi (N=27) fikk en reduksjon i maksimal hjertefrekvens fra baseline til 6 måneder på henholdsvis 177.8 og 172.1 s·min-1 (P=0.004). Den samme kjemoterapigruppen oppga også høyere Borg skala ved 6 måneder sammenlignet med gruppen som fikk strålebehandling på henholdsvis 17.8 (1.3) mot 17.0 (1.5) (P=0,04).
Konklusjon: Brystkreftpasientene ble presset likt under belastningsundersøkelsen og testpersonellet var ikke påvirket av å vite hvilken gruppetilhørighet brystkreftpasienten hadde. Kjemoterapi har påvirket brystkreftpasientene ved at de ikke oppnår like høy hjertefrekvens samtidig som de føler at belastningen er mer anstrengende sammenlignet med de brystkreftpasientene som ikke mottok kjemoterapi. | nb_NO |
