Kvinnelige hovedtrener for mannlige fotballspillere på seniornivå – en mulig konstellasjon?: En semistrukturert intervjustudie av mannlige fotballspilleres opplevelser, holdninger og meninger

Abstract

Kvinnelige hovedtrenere i herreidrett har vært lite forsket på, spesielt i Skandinavia. Tidligere forskning har blant annet pekt på at mannlige utøvere foretrekker mannlige trenere og at utøverne er preget av forutinntatte holdninger, samt lederrollens maskuline krav. Dette kan være noe av årsaken til at det er få kvinner i trenerrollen for mannlige utøvere, og spesielt få kvinner i de mer mannsdominerte idrettene. Formålet med denne studien er å undersøke nærmere hvordan mannlige fotballspillere på seniornivå i Skandinavia opplever det å ha en kvinnelig hovedtrener, og hvilke holdninger og meninger de har til kvinnelige trenere. I denne kvalitative studien ble det gjennomført semi-strukturerte intervjuer med åtte mannlige fotballspillere fra to ulike skandinaviske lag i høyere divisjoner, som begge hadde kvinnelig trener. Resultatene viste at spillerne opplevde sin respektive kvinnelige trener som kunnskapsrik og dyktig på blant annet kommunikasjon og demokratisk ledelse. Samtidig framgikk det at treneren deres ble oppfattet som mindre dyktige på kompetansefelt ansett som mer maskuline, så som taktikk, besluttsomhet og autokratisk ledelse. I tillegg påpekte spillerne at treneren deres hadde utfordringer med å oppnå tillit og sette seg i respekt. De oppgav forøvrig at det blant mannlige spillere ofte ble stilt høyere krav til kvinnelige treneres generelle kompetanse, sammenlignet med kravene mannlige trenere ble stilt overfor. De gav også uttrykk for at det var mer press på at kvinnelige trenere måtte prestere. Det er ellers viktig å merke seg at flere av de intervjuede spillerne mente at de har endret holdninger og meninger om kvinnelige trenere etter erfaring med kvinnelig trener, dog foretrekker de fleste spillerne at deres neste trener skal være en mann. Resultatene virker å delvis støtte tidligere forskning. Resultatene blir diskutert med basis i en økologisk modell for barrierer og støttende faktorer for kvinnelige trenere, samt rollekongruitetsteori. Funnene fra er ikke entydige, og det er behov for mer forskning.