| dc.description.abstract | Bakgrunn: Skader er en stor utfordring for håndballspillere, også for utøvere i ungdomsalder. Stadig flere unge talenter velger å begynne på et av de mange toppidrettsgymnasene vi har her i landet, hvor de får tilrettelagt for skole og mer trening i idretten sin. Vi vet enda ikke nok om hvordan disse skolene og den økte treningsmengden påvirker de unge håndballspillernes fysiske form og skadeforekomst.
Formål: Hensikten med denne studien er å sammenligne fysisk form og utviklingen av skadeforekomst gjennom 24 uker hos junior elitehåndballspillere ved Norges Toppidrettsgymnas (NTG) med håndballspillere på samme nivå (kontroller) som går på offentlig videregående skole (VGS).
Metode: Studien er en prospektiv kohortstudie med 114 utøvere (65 NTG og 49 kontroller) fordelt på 1., 2., og 3. klasse som har gjennomgått måling av kroppssammensetning med bioelektrisk motstandsanalyse (InBody 720, Seoul, Korea) samt gjennomført en rekke fysiske tester (Yo-Yo, 10m og 20m sprint, agility T-test, CMJ spenst-test på bærbar plattform (FP4, HUR Labs, Finland), og 1RM knebøy og benkpress i Smith-maskin) ved skole- og sesongstart. De har også rapportert inn skader og helseproblemer hver 14. dag gjennom 24 uker av sesongen via applikasjonen Briteback. Beregning av forekomst av skader hos utøverne samt analyse av eventuelle forskjeller i fysiske karakteristika, fysisk form og skadeforekomst hos elever på NTG og offentlig VGS er utført i SPSS versjon 24. Antall nye skader per deltaker, skadeforekomst per 1000 kamptime, skadelokalisasjon og total alvorlighets-skår ble også undersøkt og sammenlignet for gruppene.
Resultat: Guttene på NTG hadde høyere midje-hofte-ratio (p<0,05), mens jentene hadde høyere vekt (p<0,01) og muskelmasse (p<0,001) enn kontrollene. Guttene på NTG løp lenger på yo-yo IR1 testen (p<0,05), men hoppet lavere på CMJ (p<0,01) og var tregere på 20m sprint (p<0,01) enn kontrollene. Jentene på NTG var raskere enn kontrollene på 10m sprint (p<0,05), 20m sprint (p<0,01) og agility (p<0,001). Guttene på NTG hadde signifikant lavere gjennomsnittlig forekomst av skader (p<0,05), mens jentene på NTG hadde høyere (p<0,001). Det ble derimot ikke funnet en signifikant forskjell mellom gruppene for antall nye skader per spiller gjennom sesongen, antall skader per 1000 kamptime eller total alvorlighets-skår. Når det gjelder skadelokalisasjon hadde jentene på NTG høyere forekomst av ryggskader (p<0,01) og kneskader (p<0,01), mens guttene på NTG hadde høyere forekomst av ryggskader (p<0,001) og skader i albue/hånd/finger (p<0,05) sammenlignet med kontrollene. Guttene på offentlig VGS hadde høyere forekomst av kneskader (p<0,001) og ankelskader (p<0,05).
Konklusjon: Det var ingen forskjell i fysiske karakteristika mellom håndballspillerne på NTG og offentlig VGS, med unntak av at guttene på NTG hadde større midje-hofte-ratio og jentene på NTG hadde større total kroppsmasse og muskelmasse enn kontrollene. Guttene på NTG hadde bedre aerob kapasitet, men dårligere spenst med svikt og hurtighet på 20m sprint enn kontrollene, mens jentene på NTG var raskere enn kontrollene både på 10 og 20m sprint og agility. Jentene på NTG hadde høyere gjennomsnittlig forekomst av skader enn jenten i kontrollgruppa, mens guttene på NTG hadde lavere gjennomsnittlig skadeforekomst sammenlignet med kontrollene. Det var ingen forskjell mellom spillerne fra NTG og offentlig VGS i antall nye skader per utøver, antall skader per 1000 kamptime eller alvorlighets-skår. Resultatene må imidlertid tolkes med forsiktighet da utvalgsstørrelsen, spesielt for de mannlige kontrollene er svært liten. | en_US |
