| dc.description.abstract | Bakgrunn: Masteroppgaven tar utgangspunkt i min tidligere utdanning som optiker og interessen for tema under faglærerutdanningen ved NIH. Bacheloroppgaven min var en litteraturstudie om elever med synshemming sine erfaringer med kroppsøvingsundervisningen. Tidligere er det kun en studie i Norge som har inkludert voksne mennesker med synshemming og deres erfaringer med kroppsøvingsundervisningen (Bredahl, 2013). For å finne studier hvor elever med synshemming er inkludert må man til USA og Brasil, og funn der viser at mennesker med synshemming ofte føler seg ekskludert fra undervisningen, og at læreren har en stor betydning for elevenes opplevelse av undervisningen.
Problemstilling: Med dette utgangspunktet ønsket jeg å gjøre en undersøkelse som kunne si noe om erfaringer mennesker med synshemming har fra kroppsøvingsundervisningen i Norge. Problemstillingen ble derfor: Hvordan erfarer mennesker med synshemming sin deltagelse i kroppsøvingsfaget?
Teori: I denne masteroppgaven har jeg benyttet Maurice Merleau-Ponty (2009, 2012) sin kroppsfenomenologi for bedre å forstå elevenes livsverden. I tillegg har jeg benyttet Max van Manens (1997, 2016) eksistensialiteter, levd kropp og levd relasjon, som et rammeverk for analyse av deltagernes erfaringer i kroppsøvingsfaget. Jeg ønsker å undersøke menneskers erfaringer, og for å konkretisere erfaringsbegrepet benytter jeg van Manens definisjon.
Metodologi: Hensikten med studien har vært å undersøke mennesker med synshemming sine erfaringer med kroppsøvingsfaget. Studien er kvalitativ og metodologisk er det blitt gjennomført fenomenologiske intervju for å samle empiri; en nåværende elev og fire voksne mennesker med synshemming har deltatt i studien.
Resultater og konklusjon: Studien viser at deltagerne har ulike opplevelser knyttet til kroppsøvingsundervisningen, og det er et stort spenn i deres levde erfaringer. Deltagerne i studien snakket om inkludering og ekskludering som en del av hverdagen, og viste en frustrasjon over at de ikke ble inkludert i hver kroppsøvingstime. Deltagerne opplevde at undervisningen ikke ble tilrettelagt slik at de fikk vært med i alle aktiviteter. Samtidig ser vi at mange lærere jobbet aktivt for at alle elever skulle bli inkludert, og kommuniserte med elevene for at de skulle føle seg som en del av fellesskapet. Studien viser også at kroppsøvingslærerens holdning ovenfor elevene var avgjørende for elevenes opplevelse av kroppsøvingsfaget. Deltagerne erfarte at relasjonen mellom lærer og elev var avgjørende for tilrettelegging av undervisning og forståelse av synshemmingen. En positiv holdning hos kroppsøvingslæreren styrket relasjonen mellom lærer og elev. Holdningen hos medelever var også avgjørende for om elevene følte seg inkludert i undervisningen. Medelever som ble bevisst hva det ville si å ha en synshemming gjennom aktivitet eller samtale, var flinkere til å inkludere elever med synshemming i undervisningen.
Det er ikke mulig å gi en endelig konklusjon på hvordan alle elever med synshemming erfarer kroppsøvingsundervisningen, men min masteroppgave sier noe om hvordan noen elever erfarer kroppsøvingsundervisningen. Masteroppgaven er med på å gi et innblikk i elevenes livsverden, men den viser også at det er behov for ytterlige forskning på temaet synshemming i kroppsøving. | en_US |
