| dc.description.abstract | Hensikten med oppgaven var å måle spillernes selvregulerende ferdigheter, få bedre innsikt i hvordan spillerne selvregulerer i trening, og finne ut mer om sammenhengen mellom selvregulerende læring og atferd. I tillegg ble spillernes selvregulerende ferdigheter vurdert ut ifra kjønn og nåværende klubbstatus. Studien har et eksplorerende design og det ble tatt i bruk kvantitative metoder for å gjennomføre datainnsamlingen. Utvalget i studien bestod av spillere på Norge G19 og Norge J19, som ble tatt ut til landslagssamling høsten 2017 (n = 43). Alle spillerne gjennomførte et selvevalueringsskjema som tar sikte på å måle spilleres selvregulerende ferdigheter (Jordet, 2016; Toering, Jordet & Ripegutu, 2013). I tillegg ble tre økter av Norge G19 observert ved bruk av video, hvor 15 spillere ble inkludert. Det ble tatt utgangspunkt i en lignende studie fra Nederland for å komme frem til atferdene som ble benyttet i observasjonen (Toering, Elferink-Gemser, Jordet, Jorna, Pepping, & Visscher, 2011).
I studien ble spillernes selvregulerende atferd ved tidspunkt for datainnsamlingen (2017) sammenlignet med spillernes klubbstatus nærmere tre år senere (2020). Resultatene viste signifikant sammenheng mellom antall positive selvregulerende atferder og spillernes nåværende klubbstatus, når spillerne ble delt i tre grupper etter nivå (én outlier ble utelatt fra analysen). Studien viser også at spillerne generelt utfører svært få negative selvregulerende handlinger. Resultater fra selvevalueringsskjema viser at evaluering ser ut til å være det aspektet av selvregulering spillerne oftest benytter seg av i forbindelse med trening, mens planlegging benyttes minst. Det ble ikke funnet noen signifikant forskjell mellom kjønn og de ulike aspektene av selvregulerende læring, selv om det viste seg å være noen signifikante forskjeller på enkeltpåstander i selvevalueringsskjemaet. Denne studien kan vise til noen interessante deskriptive detaljer om hva som kjennetegner denne spesifikke gruppen med elitespillere. Det er få studier som har sett på selvregulerende atferd i fotball, og utforskingen på området er fortsatt i en tidlig fase. Det er et tydelig behov for mer forskning på området. Forhåpentligvis kan den foreliggende studien inspirere til videre forskning og bidra med noen nyttige resultater og refleksjoner til praksisfeltet. | en_US |
