| dc.description.abstract | Studiets første problemstilling var hvordan kan en endring av mentale innstillinger gjennomføres ved hjelp av en idrettspsykologisk rådgiver hos 14 -16 år gamle fotballspillere i en utviklingsavdeling i en tippeligaklubb? Etter hvert som studiet ble gjennomført ble det tydelig at to andre problemstillinger måtte svares på for å kunne gi et større grunnlag og svare på den første problemstillingen. De to andre var hvilken rolle spiller kulturen og andre personlige fenomener inn på endringer av de mentale innstillingene? Den tredje problemstillingen ble hvordan fungerer den falske vekstinnstillingen og hva har den å si for endringene i praksis?
Studien bygger på Dwecks (2000), (2007b) og (2017) teoretiske rammeverk. Denne teorien tar for seg de mentale innstillingene og hvordan disse påvirker oss som mennesker i møte med livet. Denne teorien tar utgangspunkt i om man tror intelligens, evner og ferdigheter er medfødte og forutbestemte, eller om disse kan vokse og kultiveres. Disse to måtene å betrakte våre egenskaper på deles inn i to forskjellige mentale innstillinger nemlig konstant og vekst. Det blir også brukt andre studier og teorier for å skape en bredere forståelse for å forstå hvordan ungdom mellom 14 – 16 år opplever sitt liv i en utviklingsavdeling i en tippeligaklubb. De andre teoriene er Acceptance Commitment Theory (Hayes, Pistorello, & Levin, 2012), “impression management” (Klotz et al., 2018), Self-Determination theory (Ryan & Deci, 2000), målsetingsteori (Brown & Latham, 2002), og Selv-diskrepans (Higgins, 1987).
Studiet undersøkte 2 14 – 16 åringer i en utviklingsavdeling i en tippeligaklubb, som ble plukket ut av klubbens idrettspsykologiske rådgiver (IPR). Spillerne ble intervjuet i forkant og etterkant av intervensjonene, IPR ble intervjuet i forkant og etterkant av intervensjonene. Intervensjonene ble tatt opp og analysert i etterkant. Spillernes to trenere ble også intervjuet i etterkant for å avdekke endringer hos spillerne. Ustrukturerte intervju, semistrukturerte intervju, observasjon og tematisk analyse ble brukt for å samle og analysere dataene.
Det ble ikke funnet noen resultater som kan tyde på at det var endringer i de mentale innstillingene. Studiet gav allikevel innsikt i hvilke framgangsmåter det kan være verdt å eksplorere videre. Studiet avdekket også kompleksiteten i endringsprosessen. Det som ble spesielt framtredende var «den falske vekst innstillingen». Her ønsker man å framstå som vekstorientert uten å vise dette i praksis. Det ble også tydelig at tilbakemeldinger og kultur spiller viktige roller i endringene og opprettholdelsen av de mentale innstillingene. | en_US |
