Vis enkel innførsel

dc.contributor.authorGulbrandsen, Peter Aas
dc.date.accessioned2020-10-09T07:12:27Z
dc.date.available2020-10-09T07:12:27Z
dc.date.issued2020
dc.identifier.urihttps://hdl.handle.net/11250/2681879
dc.descriptionMasteroppgave - Norges idrettshøgskole, 2020en_US
dc.description.abstractormålet til den aktuelle studien gikk ut på å øke kunnskapen om fenomenet psykologisk momentum gjennom å beskrive hvordan fotballspillere opplever og håndterer perioder med enten sterke eller svake prestasjoner og resultater. I tillegg ønsket man å undersøke om et mer etablert rammeverk for selvtillit slik som Self-efficacy Theory (Bandura, 1977) kunne være nyttig som en mulig forklaringsramme for opplevelsene knyttet til psykologisk momentum. Datamaterialet ble samlet inn gjennom kvalitative intervjuer med fire fotballspillere fra et damelag i norsk toppfotball og analysert ved hjelp av tematisk analyse (Braun & Clarke, 2012). Funnene tyder på at momentum som begrep stort sett blir erstattet av synonymer i norsk kvinnefotball, men at utøverne har mange synspunkter om og opplevelser med fenomenet. Fem hovedtemaer ble identifisert fra intervjuene: Forstyrrelser (og hvordan unngå disse), valg (og hvordan disse påvirkes), opplevd sannsynlighet for suksess, trygghet, samt en langtidskomponent som spesielt ser til å påvirke egenverdien av idretten som fikk tilnavnet drive. Et temakart ble utarbeidet for å forsøke å forklare sammenhengene mellom temaene og hvordan momentumprosessen arter seg. Her tyder resultatene i studien på at trygghet og opplevd sannsynlighet for suksess sammen er med på å påvirke i hvilken grad forstyrrelser gjør seg gjeldende når spillerne skal foreta valg på banen, mens drive-komponenten er med på å påvirke spillernes inngang til kamp, samt opplevelser og handlinger i mellomtiden. Hvert enkelt tema diskuteres i tillegg opp mot self-efficacy. Funnene tyder på at self-efficacy kan se ut som et nyttig verktøy for å forklare noen av mekanismene i prosessen, og virker som et område å undersøke videre i fremtidig momentumforskning. Studien som helhet støtter imidlertid opp om momentum som en omfattende prosess som kanskje forklares best sammen med flere relaterte idrettspsykologiske fenomener slik som team cohesion, flow og choking i tillegg til self-efficacy. Relevans for videre forskning og tips til anvendelse av funnene diskuteres.en_US
dc.language.isonoben_US
dc.subjectnihen_US
dc.subjectmasteroppgaveren_US
dc.subjectpsykologi
dc.subjectfotball
dc.subjectkognisjon
dc.subjectmestring
dc.subjectflow
dc.subjectprestasjon
dc.titleHvordan opplever og håndterer fotballspillere svingninger i psykologisk momentum?: En kvalitativ studie av momentum sett fra et self-efficacy perspektiven_US
dc.typeMaster thesisen_US
dc.description.localcodeInstitutt for idrett og samfunnsvitenskap / Department of Sport and Social Sciencesen_US


Tilhørende fil(er)

Thumbnail

Denne innførselen finnes i følgende samling(er)

Vis enkel innførsel