| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven er et autoetnografisk forskningsprosjekt hvor temaet er kroppsøvingslærerens følelser. Formålet med oppgaven er å få innsikt i kroppsøvingslærerens erfaringer, og å få kunnskap om følelser som profesjonskunnskap. Sentralt for oppgaven er også å bidra til økt forståelse for undervisnings- og kroppsøvingskulturen læreren er en del av. Forskningsspørsmålet studien forsøker å svare på er: Hva kan mine følelser og erfaringer bringe av kunnskap om kroppsøvings- og undervisningskulturen jeg er en del av? For å besvare dette stilles analysespørsmålene: Hvilke følelser identifiserer jeg i egne tekster om yrkesutførelsen som kroppsøvingslærer? Hvilke opplevelser og erfaringer identifiserer jeg i egne tekster om følelser i yrkesutførelsen? og Hva er viktig og relevant i min yrkespraksis som kroppsøvingslærer?
Oppgavens teoretiske rammeverk er Thomas Fuchsˊ teori (2016a) om at følelser er kroppsliggjorte, sosiale, kontekstuelle og foranderlige. Denne teorien er relevant fordi i kroppsøvingsundervisningen, og undervisning for øvrig, er lærer og elever sammen i ulike situasjoner og på ulike undervisningsarenaer hvor følelser oppstår og kjennes med lærer- og elevkroppen. Kroppsøvingskonteksten belyses gjennom å beskrive kroppsøvingslærerens livsverden i tillegg til å redegjøre for forskning om profesjonskunnskap (Hermansen 2018; Grimen, 2008). Dette er et autoetnografisk forskningsprosjekt. Datamaterialet består at refleksjonsnotater og minner som jeg har skrevet i tidsrommet 2008-2020. Funnene tolkes opp mot konteksten og den teoretiske rammen for oppgaven.
Funnene viser at læreren må håndtere det Hermansen (2018) kaller en kompleks kunnskapsbase, hvor følelser er en del av profesjonskunnskapen. Følelser som stress, uro, glede, mestring, usikkerhet og magefølelse (intuisjon) ble identifisert. Funnene gav kunnskap om at læreren tar pedagogiske og fagdidaktiske valg på bakgrunn av følelsene. Funnene viser en kultur hvor det er viktig for kroppsøvingslæreren å ta vare på seg selv i en krevende yrkeshverdag. Elevene er viktigst og i sentrum for undervisningen, og læreren er opptatt av å se, vise elevene empati og sympati og selv å være autentisk i møte med elevene. Funnene viser også en kultur hvor læreren lærer og utvikler sin profesjonskunnskap i samspill med elever og kollegaer. I tillegg viser funnene at lærerens personlige og kulturelle bakgrunn med glede over å være i aktivitet og bevegelse, har stor verdi og relevans for lærerens yrkesutøvelse og interaksjon med elevene. | en_US |
