| dc.description.abstract | Bakgrunn: Helt tilbake til 1950-tallet har studier dokumentert sammenhengen mellom selvrapportert fysisk aktivitet og livsstilssykdommer, men det er fortsatt manglende kunnskap om objektivt målt fysisk aktivitet. Kartlegging av fysisk aktivitet er viktig for å se på aktivitetsnivået i samfunnet og hvor mange som tilfredsstiller anbefalinger om fysisk aktivitet. Gange er den vanligste formen av fysisk aktivitet i samfunnet og er for mange den eneste regelmessige aktiviteten de får. Dokumentasjonen på effekten av gange i primær og sekundær forebygging av livsstilssykdommer er mangelfull og derfor ikke inkludert i dagens anbefalinger om fysisk aktivitet. Myndighetene har etterspurt dokumentasjon for å evt. kunne inkludere gange i dagens anbefalinger om fysisk aktivitet.
Hensikt: Å beskrive forekomst av ulike livsstilssykdommer i et landsrepresentativt utvalg voksne og eldre nordmenn. Beskrive aktivitetsvanene i utvalget og hvor stor del som tilfredsstiller anbefalingene om fysisk aktivitet. Undersøke om det er en sammenheng mellom økt aktivitetsnivå (antall skritt per dag) og forekomst av livsstilssykdommer (hjerte- og karsykdommer og diabetes type2).
Metode: Totalt 4790 norske voksne menn og kvinner i alderen 20 – 85 år i Norge ble inkludert i studien, 29% deltakerandel. Livsstilssykdommer ble registrert med spørreskjema, og fysisk aktivitet ble objektivt registrert i syv påfølgende dager med akselerometer av typen ActiGraph GT3X+. Logistisk regresjon ble benyttet, data ble oppgitt som odds ratio (OR) med 95% konfidensintervaller (KI). I statistiske analyser ble signifikantnivå satt til p<0.05.
Resultater: 17% har en eller annen form for livsstilssykdom, 3% diabetes type2 og 8% hjerte – og karsykdommer. 30% innfrir anbefalingene for fysisk aktivitet. Menn og kvinner bruker rundt 9 timer til stillesitting. Voksne menn har et høyere totalt aktivitetsnivå og bruker mer tid i moderat FA. Menn bruker mer tid i hard FA. Voksne kvinner har mer tid i MHFA og i lett FA. Voksne tar i gjennomsnitt rundt 8600 skritt per dag, mens eldre rundt 7000. Hos eldre menn (65+) viser resultatene sammenheng mellom økt aktivitet og forekomst av hjerte – og karsykdom (justerte analyser, modell 3), studien viser de samme resultatene hos eldre menn og kvinner (65+) med diabetes type2. Hos voksne menn og kvinner (20 – 65 år), og eldre kvinner (65+) viser resultatene, etter justering for sentrale kovariat, ingen sammenheng mellom grad av aktivitet (kvartil av skritt) og forekomst av hjerte – og karsykdom. Resultatene i studien viser det samme hos voksne menn og kvinner (20 – 65 år) med diabetes type2.
Konklusjon: Resultatet viser at 17% av utvalget har en eller annen form for livsstilssykdom, 30% innfrir anbefalingene for fysisk aktivitet, gjennomsnittlig tas 7000 – 8600 skritt per dag og det brukes ca. 9 timer til stillesitting. Det er kjønnsforskjeller i aktivitetsnivået. Sammenheng mellom grad av aktivitet (kvartil av skritt) og forekomst av livsstilssykdommer (hjerte – og karsykdom og diabetes type2) er varierende mellom kjønn og aldersgrupper. | en_US |
