«Hvordan vi jobber med fag skal ikke være personavhengig, det skal være systemavhengig»: En kvalitativ studie av hvordan to lærere organiserer kroppsøvingsundervisning for elever ved en spesialavdeling

Abstract

Hensikten med denne oppgaven er å rette søkelyset mot hvilket tilbud elever ved spesialavdelinger får i kroppsøving. Til tross for et ideal i norsk skole om at alle elever skal inkluderes i den ordinære skolen, er det flere som får segregert opplæring i dagens skole enn det var i 1992 ved avskaffelsen av de statlige spesialskolene. En del av disse elevene får opplæring ved såkalte spesialavdelinger. Spørsmålet jeg stiller i denne oppgaven er: «Hvordan organiserer lærere kroppsøvingsundervisning for elever ved spesialavdelinger?»

For å besvare oppgavens problemstilling har jeg benyttet meg av kvalitativ metode hvor jeg har intervjuet to lærere fra hver sin skole og spesialavdeling. Vitenskapsteoretisk plasserer oppgaven seg innen en hermeneutisk forståelsesramme. For å få fatt i hvordan lærere organiserer undervisningen benytter jeg meg av den didaktiske relasjonsmodellen som et analyseverktøy. Jeg benytter også Arnolds dimensjoner om læring I, OM og GJENNOM bevegelse for å belyse hvilke deler av undervisningen lærerne vektlegger.

Intervjumaterialet mitt presenterer jeg ved sitater fra deltakerne i studien. Disse sitatene kategoriseres etter kategoriene i den didaktiske relasjonsmodellen for å gi et oversiktlig bilde av lærernes organisering av undervisningen. I tilknytning til de presenterte sitatene presenterer jeg min egen tolkning av materialet. Jeg ser så materialet i lys av Arnolds dimensjoner og i sammenheng med tidligere forskning.

Funnene i denne studien tyder på at spesiallærerne vektlegger instrumentelle mål i organiseringen av undervisningen. Dette preger vurderingsarbeidet og innholdet i opplæringen. Spesiallærerne gir uttrykk for en kategorisk forståelse for vansker og arbeider innenfor vide rammer som gjør at organiseringen av undervisningen blir svært avhengig av den enkelte læreren. I denne sammenhengen avdekker studien at det ligger et uutnyttet potensial i økt samarbeid mellom kroppsøvingslæreren i den ordinære undervisningen og spesiallærerne.