| dc.description.abstract | Idrettsutøvere står overfor mange muligheter når det gjelder midler og metoder som kan styrke prestasjoner i konkurranser og på trening. I enkelte tilfeller benytter utøvere seg av forbudte prestasjonsfremmende midler og metoder (doping) som vil kunne påføre en utøver helserelaterte skader, straff og utestengelse fra idretten, samt ødelagt sosialt omdømme. Bruken av dopingmidler har lenge blitt vurdert som en individuell handling (MacNamara & Collins, 2014). Sosialpsykologisk og sosiologisk forskning har derimot lagt vekt på at mennesker utvikler seg i et samspill med en rekke ulike kontekstuelle forhold. Idrettsutøveres holdninger og atferd er et produkt av en større helhet (Waddington & Smith, 2000; Stewart & Smith, 2008). Bruken av dopingmidler vurderes dermed ikke bare som et individuelt valg, men heller et som valg som er gjennomført av en utøver i en større kontekst. Studier viser også en kobling mellom tillatte prestasjonsfremmende midler, som for eksempel kosttilskudd, og doping. Forskere mener bruken av tillatte midler og metoder vil kunne senke terskelen for å ta i bruk forbudte stoffer (Backhouse, Whitaker og Petroczi, 2013). Denne sammenhengen blir referert til som gateway-hypotesen (Backhouse et al., 2013). Det vil i lys av gateway-hypotesen være relevant å se på holdninger til både tillatte og forbudte midler i idrett. Det vil være spesielt relevant å undersøke holdningene til en gruppe unge, lovende utøvere som satser på idrett da dette er en fase hvor muligheter for bruk av prestasjonsfremmende midler kan bli aktuell, og holdninger formes. Prosjektet reiser spørsmålet: «Hvilke holdninger har en gruppe unge, lovende friidrettsutøvere til bruk av prestasjonsfremmende midler i idrett»?
Prosjektet bygger på intervjuer med seks friidrettsutøvere i alderen 16-19 år som tilhører Norges rekrutteringslandslag i friidrett. Utøverne ble invitert til å gjennomføre et intervju da dette er den mest utbredte metoden for å undersøke holdninger. Jeg fikk gjennom intervjuene mulighet til å utforske hvordan ungdomsutøverne forstår og hva de tenker om bruk av prestasjonsmidler i idrett. Det ble stilt åpne spørsmål i intervjuene som tilrettela for at utøverne fikk delt deres forståelser og perspektiver. Intervjuene ble analysert tematisk og drøftet ved hjelp av sosial-psykologisk og sosiologisk teori. Bronfenbrenners (1977) utviklingsøkologiske teori gir en helhetlig oversikt over flere nivåer der det foregår en form for sosialisering, og viser til hvordan samspillet mellom disse nivåene påvirker individets utvikling og holdninger. Studien gir innsikt i holdninger til prestasjonsfremmende midler blant disse ungdomsutøverne og viser samtidig til de sosiale relasjonene eller kontekstene som har hatt innflytelse på formasjonen av disse holdningene. I denne studien legges det spesielt vekt på relasjoner i mikro- og mesosystemet, i modellen til Bronfenbrenner. Det fremstår i dataene som det er disse personene og gruppene som er viktigst for å forstå ungdomsutøvernes holdninger. I intervjuene uttrykker utøverne samtidig holdninger som kan forstås i en bredere sosial kontekst. Holdninger til PM ses i den sammenheng med en rekke sosiale prosesser og kontekster, i utøverens ekso- og makrosystem. I analysen kommer det frem en spredning i hva som anses som korrekt eller nødvendig bruk av tillatte prestasjonsfremmende midler blant utøverne, og hvor grensene går mot uakseptable midler. Det fremkommer en fellesnevner på tvers av intervjuene: samtlige av utøverne har sterke holdninger mot doping. | en_US |
