| dc.description.abstract | Bakgrunn: Utbredelsen av overvekt og fedme er i stadig vekst. Både stillesitting og fysisk inaktivitet er assosiert med risiko for utvikling av livsstilsrelaterte sykdommer og overvekt. Globalt og nasjonalt er det satt i gang store tiltak for å snu denne trenden. Etableringen av frisklivsentaler er et slikt tiltak som skal gi mennesker med ulike helseutfordringer knyttet til livsstil, tilbud om hjelp til endring og mestring av levevaner. Forskning peker imidlertid på at flere av helsetiltakene som blir implementert ikke fungerer optimalt. Fysisk aktivitet er derimot et komplekst og meningsbærende fenomen som kan være vanskelig å måle. Tilsynelatende er det mangler på studier med kvalitative forskningstilnærminger som retter seg mot å belyse subjektive meningskonstruksjoner innad i forskningsfeltet. Kunnskap om slike meningskonstruksjoner kan være avgjørende for en bruker basert helsetjeneste.
Formål: Hensikten med oppgaven var å undersøke hvordan personer med overvekt opplever å delta i et gruppebasert livsstilsendringsprogram i regi frisklivssentral.
Tema: Basert på oppgavens resultater undersøkes deltakernes opplevde erfaringer med livsstilsendring og betydningen av det, sett i lys av den salutogene teorien.
Teori: Oppgaven baserer seg på teorigrunnlag fra salutogenese.
Metode: Problemstillingen er belyst via de kvalitative forskningsmetodene fokusgruppeintervju og deltagende observasjon. Oppgaven baserer seg på et utvalg av totalt ti deltakere, seks kvinner og fire menn. Fem av personene deltok på både fokusgruppeintervju og deltagende observasjon, og fem personer deltok på kun deltagende observasjon. Datamaterialet ble analysert gjennom en tematisk analyse.
Funn: Deltakerne opplever at tidligere erfaringer er av betydning for måten de håndterer ulike utfordringer i sin livsstilsendring. En livsstilsendring oppleves som en omfattende prosess for den enkelte, og som en følelsesmessig belastende del av deres nye hverdagsliv og livsverden. De bakenforliggende motivene deltakerne hadde til livsstilsendringen handlet om en vektreduksjon.
Det å ha fast tilknytning til et sted og faste instruktører ved frisklivsentralen som deltakerne har gode relasjoner til, blir beskrevet å ha en avgjørende betydning for deres livsstilsprosjekt. Til tross for dette syntes det som at deltakerne legger mye av ansvaret for deres progresjon over på instruktørene, og distanserer seg litt fra eget prosjekt.
Deltakerne har en stor tilhørighet til gruppen på frisklivsentralen og opplever denne som trygg og støttende, og som en bidragsyter til at de øker innsatsen på treningene. Derimot kan gruppetreningene være en arena for sammenligning av kroppslige utfordringer og prestasjoner.
Oppsummering: Det å skulle gjennomgå en livsstilsendring kan være en omfattende, tidkrevende og belastende prosess for den enkelte. Tidligere erfaring med livsstilsendringer kan være av stor betydning i ett nytt forsøk på å legge om levevaner og livsstil. Livsstilsendringer handler om mer enn bare fysisk aktivitet, trening og regulering av kosthold, og kan oppleves som svært komplekst og sammensatt. En fast tilknytning til et sted og faste instruktører blir ansett som svært betydningsfullt. Aspekter som sosial støtte, trygghet og identifisering innad i en tilhørende gruppe anses å kunne være svært betydningsfull for opplevelsen av den gruppebaserte treningen. | en_US |
