Kroppslig læring i kroppsøving: En kvalitativ studie av kroppsøvingslæreres forståelse og pedagogiske og didaktiske arbeid med kroppslig læring i kroppsøving.

Abstract

Dette masterprosjektet har sitt utspring i Fagfornyelsen (LK20) i skolene og innføringen av ny læreplan i kroppsøving, hvor kroppen og kroppslig læring har fått en mer sentral rolle i faget enn i tidligere læreplaner. Samtidig har også kroppsøvingsforskningen dannet bakgrunn for oppgaven, hvor det har vært et forsterket søkelys på kroppslig læring de senere årene.

Denne studien har tatt for seg følgende problemstilling: Hvordan oppfatter og underviser kroppsøvingslærere kroppslig læring? Gjennom denne problemstillingen har jeg undersøkt hvordan kroppsøvingslærere forstår og arbeider pedagogisk og didaktisk med kroppslig læring.

For å undersøke problemstillingen har de kvalitative metodene kvalitativt intervju og deltagende observasjon, blitt tatt i bruk. Det ble gjennomført til sammen fire intervjuer og to observasjoner av to kroppsøvingslærere ved en ungdomsskole i Oslo. I prosjektet har jeg benyttet en temabasert analyse, hvor teoretiske dimensjoner fra Maurice Merleau-Ponty og John Dewey, samt tidligere forskning, har bidratt til å belyse deltakernes oppfattelser og undervisningspraksis.

Studiens funn tyder på at kroppslig læring er mangfoldig og komplekst, og består av flere ulike dimensjoner som er gjennomgående for forståelse av begrepet og pedagogisk og didaktisk praksis. I oppgaven presenteres og diskuteres seks ulike dimensjoner, som har blitt identifisert gjennom oppgavens teoretiske rammeverk og det empiriske materialet: Bevegelse i kroppslig læring, læring i kroppslig læring, utforsking av bevegelser, det individuelle perspektivet, refleksjon rundt kroppslige erfaringer og kroppslig læring foregår hele tiden.

På bakgrunn av at kroppslig læring er et mangfoldig og komplekst fenomen, uten en entydig definisjon, vil kroppsøvingslærere forstå og arbeide med det på ulike måter. Til tross for dette gir allikevel studien en indikasjon på at det allerede er noe som forekommer hos elevene og i lærernes undervisningspraksis.