| dc.description.abstract | Denne masteroppgaven har som siktemål å belyse og søke forståelse av to elevers subjektive erfaringer i, og med, kroppsøvingsfaget fra inngangen av ungdomsskolen til utgangen videregående opplæring. Erfaringene som løftes frem i denne oppgaven er basert på beretninger fra elever som tidligere har hatt mindre gode erfaringer i kroppsøvingsfaget, hvor deres deltakelse har vært varierende og begrenset med bakgrunn i deres erfaringer. I denne oppgaven har jeg gjennom å lytte til deres erfaringer gjenskapt og presentert deres kroppsøvingshistorier. Intensjonen er at kunnskapen som skrives frem kan bidra til å skape refleksjon, og potensiell endring, omkring praktiseringen og utformingen av kroppsøvingsfaget.
Metodisk har studien en narrativ tilnærming plassert innenfor et hermeneutisk og fenomenologisk vitenskapsteoretisk paradigme, da det i oppgaven etterstrebes forståelse for menneskelig erfaring i egne levde liv. Det empiriske materialet er basert på tre semistrukturerte dybdefokusintervjuer. Et hvor to elever ble intervjuet sammen og et individuelt med hver av de to elevene. Teoretisk forankres arbeidet i erfaringsbegrepet sett i lys av Deweys (1938) forståelse, samt Honneths (2008) anerkjennelsesbegrep og Jordets (2020) anvendelse av dette. Honneth (2008) deler anerkjennelse inn i tre ulike sfærer som står i relasjon til hverandre for at individet skal erfare seg verdsatt og anerkjent i sin eksistens: den private sfære (kjærlighet), den offentlige sfære (rettigheter) og den sosiale sfære (sosial verdsetting/solidaritet).
Kroppsøvingshistoriene i oppgaven viser at elevenes subjektive erfaringer har betydning for deres deltakelse i kroppsøvingsfaget. Begge elevene har mindre gode erfaringer med faget fra ungdomsskolen, hvor faget ble ansett som prestasjon- og ferdighetssentrert, og preget av manglende tydeliggjøring av innhold, intensjon og læringsmål. Elevene opplevde seg ikke som sett av lærer og erfarte at deres rettigheter ble brutt gjentatte ganger. For den ene eleven ble erfaringene til slutt så tunge å bære at eleven byttet skole og ble totalt fraværende i sin deltakelse i kroppsøvingsfaget. Erfaringene bar de med seg i møte med kroppsøving i videregående opplæring, men gjennom opplevelse av anerkjennelse, kontinuitet og variasjon av innhold, samt gode erfaringer med og i faget økte deres deltakelse som nå var tuftet på opplevelser av mestring, glede, læring og utvikling. Et sammendrag av elevenes kroppsøvingshistorier lar seg ikke gjøre, de må leses. | en_US |
